Tilbake til kategorimeny 3 - Kropp og helse
Tilbake til kategorimeny 3 - Kropp og helse

Adferdsforstyrrelser
Artikkel av Aina Johnsen

Adferdsforstyrrelser

Adferdsforstyrrelser er en alvorlig diagnose og må ikke forvekses med trass eller viljestyrke.
Dersom du har et barn som du mistenker at lider av adferdsforstyrrelser, bør du kontakte lege, psykolog eller barnevern for å få hjelp til å endre barnets handlemønster før det får utviklet seg.

Adferdsforstyrrelser, eller adferdsproblemer karakteriseres ved gjentatt og vedvarende mønster av asosial, aggressiv og trassig adferd. Denne adferden bryter klart med de sosiale normer og forventninger samfunnet stiller til et barn som er så og så gammelt.

Med andre ord, det dreier seg om mer enn barnestreker og opprørstrang. Oppførselen må også fremstå som et varig adferdsmønster, den må ha vart i minst seks måneder. Dette gjentatte adferdsmønsteret vil krenke andres grunnleggende rettigheter eller vesentlige samfunnsnormer og regler. Verdens Helseorganisasjon har diagnostisert adferdsforstyrrelser som blant annet:

  1. Raserianfall
  2. Krangling
  3. Lydighetsnekt
  4. Provoserende adferd
  5. "De andres skyld"
  6. Irritabilitet
  7. Vredaktighet
  8. Hevngjerrighet
  9. Løgnaktighet
  10. Kommer ofte i slagsmål
  11. Bruk av farlig våpen
  12. Borte om nettene (dersom barnet er over 13 år)
  13. Fysisk grusomhet mot andre
  14. Grusomhet mot dyr
  15. Hærverk
  16. Ildspåsettelse
  17. Tyveri
  18. Skulking
  19. Vagabondering
  20. Ransforsøk
  21. Seksuell tvang
  22. Terrorisering
  23. Innbrudd
Bruk av alkohol og rusmidler vil også være en del av vurderingen. I tilfellene av vold og hærverk vil det helt klart være snakk om adferdsproblemer. Tegn på adferdsproblemer kan vises allerede i førskolealder, og det er viktig å komme tidlig i gang med tiltak før den uheldige adferden blir en del av barnets identitet.

Det er ofte omsorgssvikt og konflikter i hjemmet hos barn som får adferdsforstyrrelser, men det trenger ikke å være det. Noen barn er vanskeligere enn andre, og det er ikke meningen at du som alenemor eller dere som foreldre skal løse opp i problemene på egenhånd. Selv den mest omsorgsfulle mor kan være nødt til å besøke sin narkomane sønn i fengsel. Med hjelp utenfra og godt samarbeid med helsevesenet/barnevern/rusomsorg kan barnets kompliserte følelsesliv snus til noe positivt. Foreningen Voksne for Barn har mange ressurspersoner som kan svare på dine spørsmål som bekymret mor eller far.

Kilde: Fylkesbarnevernet i Vest-Agder



Aina Johnsen


Copyright  Oslo, Norge, 1999