Adferdsforstyrrelser er en alvorlig diagnose og må ikke forvekses med trass eller viljestyrke.
Dersom du har et barn som du mistenker at lider av adferdsforstyrrelser, bør du kontakte lege, psykolog eller barnevern for å få hjelp til å endre barnets handlemønster før det får utviklet seg.

Adferdsforstyrrelser, eller adferdsproblemer karakteriseres ved gjentatt og vedvarende mønster av asosial, aggressiv og trassig adferd. Denne adferden bryter klart med de sosiale normer og forventninger samfunnet stiller til et barn som er så og så gammelt.

Med andre ord, det dreier seg om mer enn barnestreker og opprørstrang. Oppførselen må også fremstå som et varig adferdsmønster, den må ha vart i minst seks måneder. Dette gjentatte adferdsmønsteret vil krenke andres grunnleggende rettigheter eller vesentlige samfunnsnormer og regler. Verdens Helseorganisasjon har diagnostisert adferdsforstyrrelser som blant annet:

1. Raserianfall
2. Krangling
3. Lydighetsnekt
4. Provoserende adferd
5. "De andres skyld"
6. Irritabilitet
7. Vredaktighet
8. Hevngjerrighet
9. Løgnaktighet
10. Kommer ofte i slagsmål
11. Bruk av farlig våpen
12. Borte om nettene (dersom barnet er over 13 år)
13. Fysisk grusomhet mot andre
14. Grusomhet mot dyr
15. Hærverk
16. Ildspåsettelse
17. Tyveri
18. Skulking
19. Vagabondering
20. Ransforsøk
21. Seksuell tvang
22. Terrorisering
23. Innbrudd

Det er ofte omsorgssvikt og konflikter i hjemmet hos barn som får adferdsforstyrrelser, men det trenger ikke å være det. Noen barn er vanskeligere enn andre, og det er ikke meningen at du som alenemor eller dere som foreldre skal løse opp i problemene på egenhånd. Selv den mest omsorgsfulle mor kan være nødt til å besøke sin narkomane sønn i fengsel. Med hjelp utenfra og godt samarbeid med helsevesenet/barnevern/rusomsorg kan barnets kompliserte følelsesliv snus til noe positivt. Foreningen Voksne for Barn har mange ressurspersoner som kan svare på dine spørsmål som bekymret mor eller far.

Kilde: Fylkesbarnevernet i Vest-Agder

Aina Johnsen