Artikkel av Aina Johnsen
Astma er en sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust eller hoste. Ofte hører man samtidig pipende, hvesende lyder, eller surklelyder.
Mellom anfallene føles pusten normal. Noen sjeldne astmaformer medfører mer eller mindre konstant tetthetsfølelse i brystet.
Astma kan starte i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Astma og allergi kan være en arvelig sykdom, som ofte forekommer sammen med eksem og høysnue. Men man kan også få astmaplager uten at der er kjent allergi i slekten.
Hva skjer i luftveiene når man blir tett?
Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall:1) Krampe i muskulaturen rundt luftveiene. Ved akutte anfall er krampetrekninger eller spasme i muskellaget rundt luftviene (bronkiene) den viktigste årsaken. Luftveiene forsnevres; det føles som å puste gjennom et sugerør.
2) Betennelse (inflammasjon) i slimhinnene i luftveiene er mer vanlig ved vedvarende og kroniske astmaplager. Betennelsen fører til hevelse (ødem) i slimhinnen, og dermed blir bronkiene forsnevret, trangere.
3) Slimopphopning i luftveiene.
Hos de fleste pasientene med astma produseres der slim i luftveiene. Slimmengden kan av og til bli så uttalt at den hindrer lufttilførsel til lungene, og man føler seg tungpustet.
Hvorfor blir man tett?
Astmabesvær kan utløses av stoffer man puster inn, eller som følge av biokjemiske forandringer i kroppen:
1) Stoffer man puster inn
a: Allergifremkallende stoffer som pollen (gress og bjørk), dyrehår eller flass fra pelsdyr (hund og katt), muggsopp, husstøvmidd.
b: Luftveisirriterende stoffer som støv, eksos, svoveldioxyd, lukter fra f.eks. deodoranter, røk fra f.eks. bråtebrann, tåke, kulde.
c: Tobakksrøyk.
d: Vanlig forkjølelse fører svært ofte til forverrelse av astmaplagene, og den forverrelsen varer ofte flere dager.
2) Biokjemiske forandringer i kroppen:
a: Hormonforandringer; noen pasienter kan bli mer tette i forbindelse med menstruasjon og graviditet. Det hender at det første astmaanfall kan opptre i forbindelse med hormonforandringene i klimakteriet. De hormonforandringene som skjer i puberteten kan derimot ha den motsatte effekt; at pasienten blir bedre av astmaplagene.
b: Angst og nervøs uro kan føre til at en pasient som har astma blir mer tett. Men astma er ikke en sykdom som skyldes "nerver".
Behandling av astma
Astma er en kronisk sykdom. Vi har i dag ingen behandling som helbreder astma. Men mange astmapasienter vil oppleve at moderne medisinsk behandling fører til at astmaplagene kan forsvinne helt i kortere eller lengre perioder. Men man må alltid være forberedt på at plagene kan dukke opp igjen, f.eks. i forbindelse med forkjølelse eller vedvarende luftforurensning. Forkjølelse eller daglig tobakksrøking er ofte den direkte årsak til at et medfødt arvelig astmaanlegg blir aktivisert og starter astmaplagene.Hva er pollenallergi?
Høysnue eller pollenallergi er en av de vanligste allergisykdommene. Mange allergikere reagerer mest om våren og om sommeren. Allergireaksjoner i denne perioden skyldes hovedsakelig pollen fra vindbestøvede trr som bjørk, or og hassel og planter som gress og burot. Denne allergiformen kalles pollenallergi.Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5 - 40 år og det ser ut til at flere og flere mennesker rammes av pollenallergi. Vi antar at 12-18% av befolkningen lider av mer eller mindre alvorlig pollenallergi. For samfunnet er det en dyr sykdom med utgifter til legebesøk, medisin m.m. på mange millioner kroner hvert år. Pollenallergi er ikke en livsfarlig sykdom, men den er svrt ubehagelig for dem som lider av den.
Pollenallergi er den mest kjente form for allergi i nese og øyne. Den fører til hevelse av slimhinner, kløe, renning og nysing. Symptomene kommer ofte samtidig hvert år. Det kan vre vanskelig å skille en sommerforkjølelse fra pollenallergi. Mange mennesker vil ofte ha pollenallergi i noen år før tanken på at den gjentatte sommerforkjølelsen hvert år i f.eks mai og juni måned muligens er pollenallergi.
Symptomer ved pollenallergi
Allergi er arvelig, men det betyr ikke alltid at du får symptomene selv om dine foreldre er allergiske. Hvis du blir forkjølet eller får en infeksjon på samme tidspunkt som du utsettes for pollen, er det risiko for at allergien blir mer plagsom. Folk med kraftig pollenallergi har en høyere risiko for å utvikle astma enn personer uten denne kraftige pollenallergien. Derfor er det viktig å få pollenallergien under kontroll og kontakte lege for å få vurdert symptomer og behandling. Det er viktig at den enkelte som er rammet av pollenallergi lytter til kroppens signaler og tar ansvar for sin egen sykdom. Husk at et godt samarbeide med lege eller spesialist vil kunne bety god kontroll av sykdommen og så få plager som mulig.Ved pollenallergi renner ofte nesen, og den tetner til. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Noen får også astma i pollensesongen. Dette er lett registrerbare utslag, mens det også er andre plagsomme utslag som bare merkes av den syke. Hele kroppen reagerer. Allergikeren føler seg trett, uopplagt og han får nedsatt konsentrasjonsevne og innlringsevne. Mange opplever at sykdommen går ut over arbeid og skoleresultater.
Resten av artikkelen samt mer informasjon om astma og allergi finner du på nettsiden til Norges Astma og Allergiforening
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999