Når barnet er sykt

Tilbake til kategorimeny 2 - Barnet ditt

Når barnet er sykt - Artikkel av Aina Johnsen	Sykdommer beskrevet på denne siden:
Det er kjedelig når barnet ditt blir sykt. Spesielt er det ille de første gangene når solstrålen blir varm og sutrete med null matlyst. Da er det vanskelig å vite når man skal kontakte lege, og hvilke medisiner man kan gi barnet...	Øyebetennelse Halsbetennelse Mellomørebetennelse Bronkitt Lungebetennelse Vannkopper Skarlagensfeber Den fjerde barnesykdom Brennkopper Krupp Hjernehinnebetennelse Feberkramper

Når skal man kontakte lege?

Du skal kontakte lege dersom du er usikker på om barnet ditt er alvorlig sykt. Det er bedre å ta en telefon for mye, enn en for lite. Mål feberen til barnet, helst med et vanlig termometer. Øretermometer er praktiske, men måler ikke eksakt. Dessuten må man måle på riktig måte, ved å dra øret opp eller ut til siden mens man måler. Normal kroppstemperatur svinger mellom 36,5 – 37,8 grader celsius. Små barn får ofte svært høy feber samtidig som at temperaturen kan svinge mye. Kontakt lege dersom feberen har vært høy lenge, og barnet er sløvt og slapt. Du skal også kontakte lege dersom barnet ikke vil drikke, det har stiv nakke, pustebesvær, utslett eller feberkramper.

Hva kan du gjøre?

Det er viktig å gi barnet mye drikke dersom det har feber. Kle av barnet dersom det er varmt, og pakk det inn i tepper dersom det fryser. Man kan gi paracetamol også til helt små barn, men se etter at du har fått med deg riktig pakke fra apoteket. Spedbarn skal ha paracetamol i stikkpilleform. Otrivin kan du også gi til helt små barn, men her må du også lese på pakken om du har fått med deg riktig type. Det kan godt hende barnet er varmt og har hard mage fordi det får tenner. Du får kjøpt Dentinox på apoteket som lindrer ubehaget i gommene til barnet.

Hva kan det være?

Som regel har barnet pådratt seg en vanlig forkjølelse. Spesielt barnehagebarn plages med stadig nye forkjølelsesvirus. En forkjølelse i seg selv er ufarlig, men du bør være ekstra observant på sykdommer og plager som ofte kommer i kjølvannet av en forkjølelse:

Øyebetennelse oppstår på grunn av bakterier som tetter igjen tårekanalen. Øyet blir rødt og det kommer gult/grønt puss som kan klebe igjen øyet. Dersom du ammer kan det hjelpe å dryppe noen dråper morsmelk i øyet. Ellers kan du rense øyet med fysiologisk saltvann som du får kjøpt på apoteket. Bruk en bomullsdott på hvert øye og stryk saltvannet fra tårekanalen og utover. Ta kontakt med lege dersom tilstanden ikke blir bedre. Da kan barnet behandles med salve eller medisin i dråpeform.
Halsbetennelse er også vanlig etter en forkjølelse. Svelget til barnet er rødt og hovent, og du kan se et hvitt belegg på mandlene og kjertlene kan hovne opp. Allmenntilstanden kan være dårlig en hel uke etter en halsbetennelse, men kontakt lege dersom du synes barnet er redusert over lang tid, slik at legen kan undersøke om barnet er angrepet av streptokokker og trenger antibiotikabehandling. Ved hyppige halsbetennelser kan det være aktuelt å fjerne mandlene. Da bør barnet være over tre år gammelt.
Mellomørebetennelse er vanlig etter forkjølelse/halsbetennelse etter som ørene har åpne ganger til halsen og bakterier spres seg lett fra hals til øre. Barnet vil være irritabel, febersyk, ha dårlig matlyst, oppkast eller diare, men som oftest oppdager du ikke ørebetennelse hos små barn før trommehinnen sprekker og det kommer sekret fra ørene. Sett barnet i oppreist posisjon og la en lege se på det.
Bronkitt merker du ved at det piper i brystet på barnet. Bronkitt går vanligvis over av seg selv, men du kan prate med en lege om hvorvidt barnet bør få antibiotika. Hjelp barnet så det sitter bra, det letter for pustingen.
Lungebetennelse kan også følge en forkjølelse. Du merker at barnet har pustebesvær og at det hoster opp gult eller grønnlig slim over lang tid. Når barnet hoster står nesevingene ut og leppene kan bli blålige. Kontakt lege, særlig dersom barnet ikke klarer å drikke og du ser at det tisser lite. Halsbetennelse kan behandles med antibiotika.

Barnesykdommer

I dag anbefaler Helsedirektoratet at barna vaksineres mot meslinger, kikhoste, kusma og røde hunder. De barnesykdommene det ikke vaksineres mot, er:

Vannkopper som har de karakteristiske blemmene på kroppen. Barnet får feber og utslett på kroppen som sprer seg fra hodebunnen til resten av kroppen. De røde flekkene utvikler seg i løpet av 10-14 dager til blærer som sprekker og tørker inn. Det kan gå betennelse i sårene dersom barnet klør på dem, så det kan være en gor ide å kjøpe et kløstillende middel på apoteket.
Skarlagensfeber som oppdages ved at barnet får et utslett på magen. Utslettet er små prikker som sitter tett. Det beveger seg fra magen ut over hele kroppen, forsvinner av seg selv og erstattes av at huden på hender og føtter skaller av. Kontakt lege dersom du har mistanke om at barnet har fått skarlagensfeber, da det er viktig at hun behandles med pencillin.
Den fjerde barnesykdom der barnet får høy feber og blekrøde prikker som kommer når feberen synker. Prikkene begynner på rygg og mage, og sprer seg til armer og ben. Den fjerde barnesykdom forsvinner av seg selv etter en knapp uke.
Brennkopper som skylder streptokokker som fremprovoserer et sår. Først får barnet en rød flekk. Flekken forsvinner raskt og blir til et sår som vokser og gir gulaktige skorper. Sårene sitter som regel i ansiktet, og de smitter lett dersom man tar på dem.

Krupp og hjernehinnebetennelse

Dersom du har mistanke om at barnet ditt har krupp eller hjernehinnebetennelse, må du kontakte lege straks! Krupp er en betennelse i strupehodet som får slimhinnen i halsen til å hovne opp. Barnet får vanskeligheter med å puste og det får en hoste som ligner en bjeffingen til en hund. Frem til lege kommer skal barnet sitte oppreist og puste inn damp. Antakelig har barnet ufarlig falsk krupp, men det skal diagnostiseres av lege.

Hjernehinnebetennelse er også svært sjelden, og man vet ikke hvorfor normale bakterier som de fleste har i nese og svelg utvikler seg til hjernehinnebetennelse. Hos spedbarn oppdager du hjernehinnebetennelse ved at fontanellen er spent. Babyen er ømfintlig for lys, lyd og berøring, det får kramper og små røde prikker. Litt større barn har vanskeligheter med å bøye nakken, og det klager på vondt i hodet. Press et glass mot prikkene. Dersom de ikke forsvinner kan det være hjernehinnebetennelse. Kontakt lege straks dersom du er usikker.

Feberkramper

Dersom noen i familien din har vært plaget med feberkramper, bør du være forberedt på at også barnet ditt kan bli plaget. Årsaken til feberkramper bunner i en umodenhet ved hjernen. De fleste barn får bare ett anfall dersom de får det, og anfallene forsvinner når barnet er tre år. Krampene kommer ofte dersom feberen stiger hurtig. Barnet får rykninger i kroppen, og det er vanskelig å få kontakt med det. Barnet kan også bite seg i tungen Legg barnet på et sted der det ikke kan slå seg med hodet lavt slik at det ikke får oppkast i luftveiene. Det er helt normalt at du blir fryktelig redd for det kan se alvorlig ut. Ring legevakten og fortell at barnet har kramper. Dersom krampene kommer tilbake bør barnet undersøkes for epilepsi.

Hvordan forebygge sykdom?

Barn som er passive røykere er oftere syke enn andre barn. Du kan også forebygge sykdom ved god håndhygiene, god ventilasjon i hjemmet og ved å amme barnet til det er ett år gammelt. Det er også viktig at barnet ikke er trøtt eller lider av stress, samtidig som du unngår at barnet får våte, kalde eller klamme føtter. Virus smitter lett via dråpesmitte, og du gjør samfunnet en tjeneste ved å holde barnet hjemme fra barnehagen når det er forkjølt og nyser eller er snørrete. Virus lever i opp til seks timer på et leketøy, noe som gjør at barnehager kan være en eneste stor smittekilde.

Aina Johnsen

Oslo, Norge, 1999