Tilbake til kategorimeny 8 - Diskusjon
Tilbake til kategorimeny 8 - Diskusjon

Debatt - Hva med barns rett til far

Debatt - Hva med barns rett til en far?

-Hei og takk for artig prosjekt.


Skulle ønske at dere også kunne fokusere på noen av de problematiske sidene ved mange barns tilværelse. Spesielt for de barna som ikke har både mor og far, som ikke har en snill mor eller far, som savner sin far eller mor fordi mor eller far ikke vil, osv.
Barns oppvekst er, som dere vet, langt fra bare idyll. Mange foreldre og andre voksne med trenger en bevisstgjøring og holdningsendring i så måte.

Stadig flere voksne lar seg provoserer av den rettsløshet som eksisterer for utsatte grupper av barn i Norge. Stadig flere engasjerer seg i denne grove urett med ønske om en ny og bedre lovgivning som sikrer barna våre en best mulig oppvekst. Desverre vet jeg alt for godt hva jeg snakker om. Personlige erfaringer de siste 40 år, som barn og senere som far.

Det er også bra at dere vil lage en egen pappa-side, selv om jeg etter mange års modningsprosess har kommet til at den beste vinkelen oftest er fra barnets ståsted, altså barnets rettigheter i forhold til sin far, sin mor, sine besteforeldre, osv. Ganske enkelt fordi barnets interesser i videste forstand er alt for lite fokusert, ofte har barnets interesser kommet i klem mellom to stridende foreldres interesser.

Jeg har etter mange år og like lang tids funderinger kommet til at det er svært viktig at man snart tar til å definere, helt klart og konsist, hva man mener når man sier -Barnets Beste-. Jeg mener at så lenge uttrykket ikke er definert, så har man heller ikke noen klart definert målsetting for hva man vil oppnå når man sier at - man har hele tiden vurdert saken ut fra hva som er til -Barnets Beste-."

Bjørnar

 

-Hei

Jeg ser at dere har en debatt på det med deling av permisjon? Jeg har møtt meg selv litt i døra, når jeg nå ventet barn nr to... Jeg hadde nemlig en masse prinsipper om at "neste gang skal vi dele permisjonen mer mellom oss - hvorfor skulle vi ikke det??" Så kom dagen da vi skulle søke om permisjon, og alle prinsipper forsvant! PERMISJONEN ER MIN!!! Jeg har vett til å skamme meg litt over det, nå etterpå. Likefullt sitter jeg her, med alle ukene, og mannen har fått sin minimumskvote...

Får vel høre fra dere hvis det skulle være noe! Spennende tema, forresten...

Mvh
Tina Dishington

 

 


Har du synspunkter, meninger, innspill, ris eller ros...?
Kontakt Lekegrinda på redaksjon@lekegrinda.com

Copyright  Oslo, Norge, 2008