Artikkel av Aina Johnsen

Menn er klassifisert som annenrangs omsorgspersoner, sier stortingspolitikerne Heikki Holmås og Audun Lysbakken som ønsker seg en ny mannsrolledebatt. SVs programkomité har foreslått har foreslått å regulere fødselspermisjonen på ny. En tredjedel reserveres mor, en tredjedel far og en tredjedel er til fri fordeling. På nettsiden pappaperm.no oppfordrer Holmås (bildet) og Lysbakken folk til å skrive under på et opprop for en mer rettferdig fordeling av permisjonstiden.

 
På tross av at unge foreldre i dag kan dele permisjonen mellom seg, er det sørgelig få som gjør det. Tidligere analyser fra Norge og Sverige har vist at foreldrenes avgjørelse av hvordan delingen av permisjonen skal være, kan ses som et resultat av to forhandlingsprosesser: En mellom mor og far om hvor lang mors permisjon skal være — og en mellom far og hans arbeid.

Fedre vil gjerne ta ut permisjon, men holder seg til de fire ukene de må ta ut. I 2000 var det hele 85 prosent av alle fedre som hadde rett til fødselspermisjon som tok permisjon. Antall dager fedrene tok ut i permisjon har vært jevnt de siste 10 årene, og lagt på 23 - 24 dager, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.
 

Mors rettighet

Småbarnsmødre bruker halvparten så mye tid på lønnet arbeid som det småbarnsfedre gjør, noe som er betydelig lavere enn kvinner i andre deler av livsløpet. Tiden småbarnsfedre bruker på husarbeid, representerer rundt 62 prosent av tiden småbarnsmødre bruker, noe som også er betydelig lavere enn blant menn i andre deler av livsløpet. I tillegg til at fars bruk av fødselspermisjon avhenger av mors situasjon og ønsker, vil hans del av permisjonen også avhenge av hans arbeidsforhold. Forsker i SSB, Trude Lappegård, skriver i Samfunnsspeilet nummer 5, 2003, at far ofte må forhandle med arbeidsgiver når han ønsker å ta mer enn fedrekvoten. Holdninger til at fødselspermisjonen ikke er en felles permisjon som kan deles mellom foreldrene, men mer mors rettighet, finner en også blant arbeidsgivere. Forhandlingsprosessen mellom mor og far om hvor mye av permisjonstiden mor skal ha, er i stor grad et spørsmål om når hun ønsker å gå tilbake til jobb. Lappegårds undersøkelser har vist at fedre har større sannsynlighet for å ta mer permisjon når den korteste permisjonsordningen velges, mor har høyere utdanning, mors inntekt øker, det er likestilling i inntekt mellom mor og far, mor jobber fulltid og hun ikke jobber innenfor næringen helse og sosiale tjenester. Forhandlingsprosessen er også et resultat av holdninger knyttet til likestilling.

- Det kan synes som om det har etablert seg holdninger om at fødselspermisjonen ikke er en felles rettighet for både mor og far, men mer mors rettighet. Forhandlingsprosessen er ikke bare påvirket av mors holdninger, men også av mer generelle holdninger i forhold til likestilling hos begge foreldrene. Familiepolitikken i Norge har vært mislykket i forhold til å få flere fedre til å være lenger hjemme og dermed få mer likestilling mellom foreldrene i barneomsorgen, skriver Lappegård i sin artikkel.
 

Presses inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre

Stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Audun Lysbakken mener at den urettferdige fordelingen av ansvaret for omsorg presser moderne mennesker inn igjen i de tradisjonelle kjønnsrollene.

- I vårt samfunn er det fortsatt nesten automatikk i at mor har en "naturlig" hovedomsorg for barn. En rettferdig deling av fødselspermisjonen er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å endre det. Slik kan vi legge grunnlag for et samfunn hvor begge foreldre ser det som naturlig å ta sitt ansvar for barna. Og det vil fjerne unnskyldninger. Både for å holde fedre på jobb, og for å holde mødre hjemme, hevder SV-politikerne.

Forst og fremst ønsker de seg en lik rett til permisjon i hele permisjonstiden, det vil si at far opparbeider seg egne rettigheter også for tiden etter de lovpålagte fire ukene. Lysbakken er kraftig irriterte på menn som via media klager over den nye mannsrollen.

- Nils Rune Langeland ler av menn som henter ungene sine i barnehagen, og legger skylden på "vaginalstaten" og "statsfeminismen". Mads Pornopung Larsen mener menn er utsatt for kjønnsbasert undertrykking. Ikke fordi de ikke får være med ungene sine, men fordi det er så vanskelig å dra damer i Oslo. Dette er gutta som føler at kvinnene har tatt over landet vårt, og at det er altfor mange dameblader, fødsler og barnehager i Norge. Derfor fornekter de både kvinneundertrykking og menns krav på å bli likestilte som omsorgspersoner. Alliansen av konservative kvinner og gammeldagse menn er en trussel mot kvinnefrigjøringen, skriver de på nettsiden sin.
 

Mange ulike reaksjoner