Artikkel av Aina Johnsen
Så snart babyen er ute i det fri, begynner man å dømme det. "Han er så snill" sier mor kjærlig, og viser til at han sover mye og skriker lite. Kolikkbarn blir derimot betegnet som "vanskelige". Finnes det virkelig barn som er født snille eller vanskelige?
Det er oss voksne, med voksen erfaring bak oss, som dømmer babyer til å være vanskelige. Nyfødte har verken god eller dårlig vilje. Menneskebarna fødes med en ting for øyet; å overleve. Vi vil overleve, og det gjør vi først og fremst ved å spise.
I ni måneder har barnet fått all mat gjennom navlen, uten å bekymre seg over hvordan. Lungene har vært til pynt, og omgivelsene har vært varme, trange og trygge. På noen få timer rives barnet løs fra sin trygge tilværelse i mors mage, og må lære seg å puste, spise og falle til ro. Ingen enkel oppgave for et menneske som har minimal erfaring om den verden den skal overleve i. Noen barn er fødte verdensmestre og tar de fleste utfordringer med stoisk ro. Andre roper ut sin fortvilelse.
De sterke
Det er de med sterkes overlevelsestrang som får de største startproblemene. De med en innebygget angst for å dø. Noen er så engstelige for sulten, at de ikke gir seg tid til å erfare at det er spisingen som stiller sulten. Alt de vet er at de må skrike etter hjelp, men selv skrikingen gir dem mer angst. For foreldrene er dette en marerittaktig situasjon. Barnet lukker seg helt, vil ikke spise, reagerer ikke på trøst og klarer ikke å sove. I tilfelle barnet lider av kolikk tyr far til sukkervann og mor til kiropraktor. Først etter flere uker ser foreldrene at det var mat som skulle til. Når barnet selv har lært og blitt mer tålmodig. Angsten for sulten var større enn sulten, fordi barnets overlevelsesinstinkt var så stort. Det vanskelige barnet var egentlig den sterke andungen i dammen.De sosiale
Den sosiale babyen elsker ansikter, stemmer og menneskelukter. Du får babyen til å sove på formiddagen, men knøttet har problemer med ettermiddagsluren. Han snur seg etter deg. Prøver å komme seg ut av senga. Ler så snart han blir løftet opp. Gråter dersom du går ut av rommet (som om han har en radar). Først etter flere måneder lærer du at barnet er så sosialt at du må passe på så han ikke blir sliten. Han vil ha deg i nærheten, men han trenger ro til å sove. Du blir etter hvert en mester i å forstå når barnet trenger lek og moro, og når dere bør la ham være i fred. Ditt vanskelige barn var bare et sosialt vesen i flokken.De nysgjerrige
Nysgjerrige voksne er oftest smarte og vellykkede. Nysgjerrige babyer er slitsomme fordi de ikke forstår sitt eget beste. Fra en trygg tilværelse uten mye ytre stimuli, skal barnet suge til seg alle mulige slags inntrykk fra verden rundt seg. Lyder, lukter og synsinntrykk bombaderer en liten menneskehjerne. Fremmede skryter av barnet ditt fordi det virker så "våkent". Du takker for komplimentet, men sier at du skulle ønske hun sov litt innimellom. Dette er en slitsom periode for dere begge. Selv om du forstår problemet, og forsøker å unngå å overstimulere barnet, vil barnets nysgjerrighet ta overhånd. Enten klarer du å overtale henne til å sove med god hjelp av varm melk, eller så er søvnen en kamparena. Noen barn er så nysgjerrige, at de knapt rekker å spise. Her gjelder det å bite tennene sammen og ta hver dag som den kommer. Barnet ditt er slett ikke vanskelig. Det er nysgjerrig; en egenskap som til tider er slitsom, og til tider svært så underholdende.Menneskebarna er ikke født med en arvesynd. De er tvers gjennom gode og har fått med seg en personlighet som gjør hvert enkelt individ spesielt. Dessverre betyr det at noen er vanskeligere å leve med i enkelte perioder av livet.
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999