Artikkel av Rune Harald Rækken, leder av Foreningen 2 Foreldre
Jan
og Trine har vært skilt i tre år. Trine har hovedomsorgen for
datteren deres, 6 år gamle Silje, men Jan har utvidet samvær.
Silje bor hos ham omtrent 150 døgn i året. Slik har det vært
siden separasjonen. For tre måneder siden traff Trine dansken Mogens,
som er bosatt i Danmark. Nå ønsker hun å flytte dit
sammen med Silje. Jan får reist sak mot henne for brudd på
straffelovens
paragraf 216. Saken går helt til Høyesterett. Trine blir
frifunnet. Hun tar Silje med seg til Danmark og samværet med pappa
blir umulig. Den eneste organisasjonen som kjemper for Silje's og
Jan’s gjensidige rettigheter, er Foreningen 2 Foreldre.
Samlivsbrudds betydning for barn
Barn blir ofte en kasteball i striden mellom foreldrene i samlivsbrudd, og mister ofte all – eller bortimot all – kontakt med den ene av foreldrene. Den vanligste måten barn mister en av foreldrene sine på i Norge er ikke ved død forvoldt av sykdom eller ulykke, men ved foreldrenes samlivsbrudd. Forsker Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen viser i sin rapport ”Støtte etter samlivsbrudd” fra 1995 at barn etter foreldrenes samlivsbrudd opplever sorgreaksjoner like sterke som om de skulle ha mistet et familiemedlem ved død. Psykolog Marianne Straume ved Senter for Krisepsykologi i Bergen refererer i Aftenposten 13.04.99 til undersøkelser som viser at rundt 30% av barna som mister et nært familiemedlem risikerer å utvikle alvorlige følelses- og atferdsproblemer.Hvis barnet fikk bestemme, ville det som oftest ønske at foreldrene fortsatte samlivet, men barnet må stole på de beslutningene som treffes av foreldrene og offentlige myndigheter i samsvar med lovbestemmelser. Menneskerettslige regler stiller klare kvalitative krav til den livssituasjonen barn stilles i ved foreldres samlivsbrudd. Norske rettsregler fungerer bare i liten grad som et tjenlig redskap til å innfri disse kravene.
Samlivsbrudds betydning for foreldre
Dagens lovgivning (Lov om barn og foreldre) opererer med et system der en av foreldrene defineres som hovedomsorgsperson etter samlivsbrudd. Hovedomsorgsforelderen har barnet hos seg hoveddelen av tiden, bestemmer hvor barnet skal bo, er bidragsberettiget og treffer alle daglige beslutninger som gjelder barnet. Det er også omsorgsforelderen alle offentlige myndigheter forholder seg til.Den andre forelderen - sekundærforelderen - har en minimal innflytelse på barnets hverdag. Sekundærforelderen har kun krav på et svært begrenset samvær med sine barn. Lovgivningen konstruerer en vinner og en taper; en primær og en sekundær forelder. Til barnets beste?
Det fokuseres stadig på at begge foreldre forventes å dele på husarbeid og barneomsorg i samlivet. Dette er også i tråd med foreldrenes ønsker, noe som blant annet vises ved den suksess fedrekvoten i løpet av kort tid har blitt. Fedrenes vilje til å engasjere seg i barnas liv er så absolutt tilstede. Likevel opplever stadig flere foreldre – i all hovedsak fedre – at de gis langt mindre handlingsrom til å være engasjert i barns liv etter et samlivsbrudd. Det er en stadig lavere del av førskolebarn av brutte samliv som blir boende hos sin far etter samlivsbrudd (4% i 1996 mot 7% i 1988), vesentlig på grunn av nye samlivsformer (samboerskap) hvor det ikke automatisk gis noen juridisk tilknytning mellom barn og fedre. Praksis er altså at menn gis doble signaler, de forventes å ta del i barneomsorgen – så lenge det behager mor! Dette er en helt uverdig tilstand.
Dette er foreldres (og barnas!) hverdag etter samlivsbrudd:
- Den som har hovedomsorg for barna kan fritt flytte land og strand rundt med barna, samværsforelderen må likevel dekke alle reisekostnader ved samværsreiser.
- Mange samværsforeldre har så dårlig økonomi at de må prioritere mellom å betale bidrag eller å være sammen med barna sine (jfr. høringsnotat til endringer i barnebidragsordningen fra Barne- og familiedep. høsten 1996). De lenge varslede endringene i bidragsordningen har ennå ikke funnet sted, det er en ny høring høsten 1999.
- Samværsforeldre har ofte svært dårlig råd. 23% av skilte fedre og 41% av skilte mødre uten omsorg for barna sine har mindre å rutte med enn minstepensjonister. Alle offentlige støtteordninger er innrettet mot den av forelderen som har daglig omsorg for barna, og samværsforelderen betaler barnebidrag til den med hovedomsorg. Barnebidraget bidrar faktisk til å bringe mange samværsforeldre inn i en fattigdomssituasjon, som beskrevet i Bratberg og Tjøttas undersøkelse ”Levekår i barnefamilier etter skilsmisse”. Undersøkelsen er støttet av Sosial- og Helsedepartementet.
- Samværssabotasje foregår i stor utstrekning, uten at det reageres særlig på det. Fenomenet skyldes at foreldrene ikke er i stand til å skille på sin egen parkonflikt og foreldreskapet, og bruker barna som redskap for å hevne seg på den andre parten. Det å nekte et barn kontakt med en av sine foreldre er en form for psykisk vold som det har vist seg nærmest umulig å få satt på dagsordenen i den norske voldsdebatten.
Det haster å ta barna på alvor
Det er mange som berøres av samlivsbrudd:- Ca. 215 000 barn og deres 250 000 foreldre, ca 200 000 besteforeldre og anslagsvis 400 000 tanter, onkler og søskenbarn. I tillegg kommer venner, naboer og klassekamerater. Samlivsbrudd berører i en eller annen form nesten samtlige norske borgere.
- det berører store offentlige utgifter
- det berører spørsmål om barns menneskerettigheter
- det berører sentrale spørsmål om likestilling
- det berører offentlige myter om farsrollen og morsrollen
- praktiseringen av barnelovsystemet berører den allmenne rettsoppfatning
- praktiseringen av barneloven berører sentrale spørsmål om borgernes rettssikkerhet og sakkyndiges forvaltningsmessige innflytelse og rolle, f.eks. i forbindelse med falske overgrepsanklager
Rune Harald Rækken
Leder av Foreningen 2 Foreldre
[Epost: f2f@online.no] - [Hjemmeside:
http://www.f2f.no]
Oslo, Norge, 1999