Artikkel av Hanne Isdal. Illustrasjon: Marit Isdal.
Ungen hyler og gisper etter pusten. Blir blå i fjeset og ligger brått bevisstløs i rykninger. Du setter ekspressfart mot legevakten, selvfølgelig gjør du det. Der kan det være du blir sendt hjem igjen med beskjed om at det går over.
Diagnosen kan være feberkrampe. Det beskrives som krampeanfall i forbindelse med febersykdom. ”Febersykdom” betyr ikke at krampen først hugger til når barnet er sengeliggende. Feberkrampe blir ekstra skremmende fordi den kommer så plutselig – ofte før du er oppmerksom på at barnet brygger på noe.
Hvordan ser det ut?
Symptomene er rykninger i hele kroppen. Lemmene stivner, ryggen strekkes, og hodet bøyer seg bakover. Barnet kan miste bevisstheten, eller ha ulik grad av pustevansker. Huden kan bli klam og gråblek (jmf hyperventilering). Hvert anfall er heldigvis kortvarig. Om 3-10 minutter er det over.Legerådene er samstemte på ett punkt: Første gang barnet har feberkrampe, bør det legges inn på sykehus. Ring 113 og ta det derfra!
Naturmetoden
Foreldrene til vesle Ane fikk rutinen etter hvert: Av med klærne – opp med vindu – lufte ungen. Å få ned temperaturen var det eneste som skulle til. På dette tidspunktet hadde familien gjennomlevd flere skumle anfall. For å forebygge nye tilfelle, ble foreldrene mer vare for endringer hos datteren. De lærte seg å kjenne igjen tegnene på krampe i anmarsj.Helt konkret holdt de henne i et fast grep og stakk henne ut av nærmeste vindu. Ideelt sett er det bedre å bære barnet ut på balkongen; men poenget var å handle raskt. Ane ble aldri medisinert mot feberkrampene. Denne naturmetoden gir samme virkning som et annet forebyggende råd, nemlig å bruke febernedsettende midler (vanlig smertestillende i stikkpilleform).
Standard behandling
Mange foreldre til krampebarn blir bolstret med stikkpiller. Dette kan være epilepsimedisin, eller generelt krampedempende midler. Midlene som omtales i legerådene er diazepam og stesolid. Det må være stikkpiller eller tube til innføring i endetarmen! Barnet kan ikke svelge under anfallet.Ikke prøv å hindre rykningene. Bare pass på å beskytte mot støt: Hold barnets hode og kropp unna skarpe kanter og harde gjenstander. Hvis barnet kaster opp, må du unngå oppkast i lungene. Dette unngås ved å snu barnet på siden – eller holde det med hodet nedadvendt.
Hvem får krampe?
I følge lommelegen.no får to-tre prosent av alle barn feberkrampe.Feberkrampe er til en viss grad arvelig. I følge nettdoktor.no er det 20 % mer sannsynlig at barnet kan få feberkrampe hvis en av foreldrene hadde dette i sin oppvekst. Krampe i egen fortid og hos eldste barn gir 20-30 % forhøyet risiko for yngre søsken.
Barna som er disponert, kan oppleve tilbakevendende anfall. I følge Norsk Helseinformatikk vil 1 av 3 krampebarn få feberkrampe igjen.
Risikoalder
Feberkrampe kan slå inn fra seks måneders alder. Anslagene for hvilken alder som er mest sårbar spriker fra 12-18 mnd opp til 3-4 år. Alle mulighetene samsvarer røft med perioden der barna utvikler immunforsvaret – gjerne ved hjelp av infeksjoner de plukker opp i barnehagen. Det er da de får feber regelmessig.I de fleste tilfelle har barnet vokst fra problemet før fylte seks år. Doktor online oppfordrer til å søke øyeblikkelig hjelp ved kramper hos barn under 6 mnd og over 5 år.
Systemsvikt
Feberkrampe utløses av stigende kroppstemperatur. Når kroppstemperaturen stiger fort, forstyrres signaler i hjernen. (Mest utdypende forklaring finner du på din helse). Terskelen for å få krampe senkes og for barn kan det tippe over. Krampeterskelen stiger med alderen. Feberkrampe er derfor en av plagene vi ”vokser av oss”.Varsko
Kramper hos barn med høy feber kan også skyldes hjernehinnebetennelse.Infeksjonen barnet fikk feber av, kan være bakteriell, slik at barnet trenger antibiotika.
Krampeanfall hos barn uavhengig av feber kan skyldes epilepsi.
Oppsøk alltid lege om du er i tvil.
Legevaktens råd
din helse forklarer årsaken
En mors historie
Legeråd 1
Legeråd 2
Legeråd 3
Hanne Isdal
Oslo, Norge, 2006