Artikkel av Aina Johnsen
Åpningsfasen
Åpningsfase
kalles den tiden der riene jobber for å utvide livmorhalsen til ti
centimeter. De første centimeterene tar lengst tid. Det er forskjellig
hvor godt kroppen jobber i åpningsfasen. Noen jenter kan ha kraftige
rier uten at de ”virker”. Det er viktig å slappe av mellom riene
(da er smertene faktisk helt borte) slik at man får tatt seg igjen
før neste ri. Riene starter svakt, bygger seg opp igjen og avtar.
Etter hvert kjenner du igjen rien og kan telle deg ned til neste pause.
Gode pusteteknikker og kjærlige ektemenn vil hjelpe deg gjennom åpningsfasen.
Lystgass er heller ikke å forakte, dersom du har tilgang på
det. Fortvil ikke dersom prosessen går sent. Forestill deg at åpningsfasen
er et visst antall rier. Hver ri er et skritt nærmere utdrivningsfasen.
Be om epidural dersom du føler at du blir for sliten av smertene.
Epiduralen kan gjøre prosessen kortere ved at du får slappet
ordentlig av. Riene blir svakere av epidural, og da blir du satt på
drypp for at riene igjen skal bli sterke og gode. Dersom vannet ikke går
av seg selv vil antakelig jordmor stikke hull på hinnen for å
få prosessen til å gå fortere. Når riene blir så
intense at det føles som det ikke er noen pause mellom riene, er
du antakelig på vei inn i utdrivningsfasen. Da føler du ofte
at du har behov for å presse, mens jordmor ber deg holde igjen.
Utdrivningsfasen
Selv om utdrivningsfasen ser smertefull ut på amerikanske filmer, kan det godt hende du føler deg lettet over endelig å få lov til å presse. Frem til nå har oppgaven din vært å holde ut mens riene og babyen har gjort jobben. Endelig er det din tur. Presset mot endetarmen blir ofte svært ubehagelig, og for å lette ”trykket” har jordmor antakelig gitt deg klyster da du ble lagt inn. Utdrivningsfasen tar som regel ikke mer enn en time, mens åpningsfasen kan dra ut hele dagen eller døgnet om så er. Pressveene er så sterke at du ikke klarer å stå i mot. Har du mannen din med på fødselen vil han aldri slutte å bli imponert over hvor sterk du viser deg å være i denne situasjonen. Mirakelet er at du skal presse ut en ferdig baby. Selv om du føler for å gi opp og heller komme igjen neste uke (eller år) er slutten bare en hodeomkrets unna. Mannen din vil kunne se hodet presse seg frem og han kan trygt heie deg frem til mål. Lettelsen over at babyen glir ut av kroppen din og gleden over å få et velskapt spedbarn opp på magen er ubeskrivelig. Ni måneder med hybelboer og flere timers (dagers) hard arbeid er over. Kroppen din har gjennomgått en maraton i motvind, så det er ikke annet å vente enn at du får en motreaksjon der du fryser, svetter og skjelver. Bli ikke engstelig over at kroppen oppfører seg unormalt under og etter fødselen. Det er vanlig å spy ut sengetøyet eller urinere på jordmor. Dette er jobben deres.Etterbyrden
Så skal morkaka ut. Det går oftest av seg selv i løpet av den første halvtimen. I forhold til å presse ut babyen er dette virkelig ingen sak. Går det tregt med å få ut morkaka, kan det hende at jordmor legger tyngden sin på magen din for å presse den ut. Jordmor undersøker morkaka for å se om den er hel og fin. Flergangsfødende vil oppleve at riene fortsetter å komme selv om barn og morkake er ute. Dette kan være ubehagelig og det kan lønne seg å be jordmor om smertestillende. Etterriene får livmoren til å trekke seg tilbake til normal størrelse. Det samme gjør stoffene som hjernen utskiller når du ammer.
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999