Gullungen har knapt lært å gå før spørsmålet reiser seg selv: Hvilke fritidsaktiviteter passer mitt barn? Da er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Faren for å gå i fritidsfella er stor!

Barseltiden er en eneste stor unntakstilstand med gråt, bæsj og pupp. Livet blir ikke mer slitsomt enn de første månedene for nybakte førstegangsforeldre. Så begynner man på babysvømming, og startskuddet er i gang for neste etappe i barnefamiliens liv.
Kan barnet klare seg uten sosiokulturelle problemer senere i livet uten å krydre fritiden med organiserte aktiviteter? Ja, selvsagt! Bør man ta sjansen på en aktivitetsfri hverdag for dine poder? Nei!

Hovedårsaken til at du bør velge å aktivisere småtrollet på en organisert måte er enkel: Alle andre gjør det. Naboungene er rett og slett ikke hjemme for å bli lekt med, de er ute og spiller organisert håndball, fotball eller er på speideren. I helgene er de i tillegg til å være på cuper og leirer, på reise med mor og far (eller bestemor og bestefar) til en hytte i Norge eller et hotell i det store utland.

I tillegg er det selvsagt sunt for den håpefulle å bli utfordret på fotballbanen, lære lagspill i håndballhallen eller utvikle friluftsgenet på speideren. Basisferdigheter og motorikk er viktig å få inn tidlig, men den store gevinsten oppnår du når arvingen nærmer seg tenårene. Da er det eneste reelle alternativet til organisert lek dataspill og moro på ulike duppedingser. Særlig gjelder dette gutta. Da er det kun spenning og skills som kan utkonkurrere suget fra de stadig mer suggerende dataspillene. Spenning kan de få andre steder, som på skateboard eller BMX-sykler, men skillsen må sitte. Det oppnår de kun ved å trene hardt i måneder og år, og de basisferdighetene oppnår man enklest ved å velge en aktivitet som passer i en så tidlig alder som mulig.

Hva skal man velge?

Først og fremst bør du se på hva ungen ser ut til å like selv. Er han motorisk langt fremme? Turner han rundt på stua? Danser hun som en dronning når det kommer en musikkvideo på TV’en? Dras han mot alt som er rundt? Du kan få en god pekepinn ved å la den oppvoksende generasjon selv utfolde seg. Dernest bør du lytte til hva de andre foreldrene i nærområdet gjør. Begynner alle med fotball, vil det ofte være et godt valg. Skal bestevenninnen starte på danseskole er det en god mulighet. Selv om vennskap som regel er flyktige forbindelser i barndommen, er det MYE enklere å komme inn i et miljø om man har noen trygge ansikt å spille på. Selv om prinsessa virker å være en prima ballerina, er det tvilsomt at du klarer å holde henne lenge på danseskolen om hun går der uten en eneste venninne å danse sammen med. Andre ting å ta hensyn til er hvor mye moroa koster, hvor mye foreldrene må bidra med og hvor langt unna aktiviteten er.

Ikke gå i fritidsfella

Vær realistisk i forhold til hvor mye du skal la fritidsaktiviteter spise av familietiden deres. Noen aktiviteter krever etter hvert veldig mye. Et fotballag for en femteklassing kan forvente at poden stiller opp på trening tre ganger i uka, og på cuper og kamper i helgene. Har man flere barn eller lar barnet ha flere aktiviteter kan dette spise opp all tilgjengelig fritid. Her er det nyttig å ta en alvorsprat med din bedre halvdel, slik at dere er enige i prioriteringene. Kanskje så mannen din for seg rolige familiehelger på hytta og føler seg avspist med kampansvar på regntunge baner i bortgjemte tettsteder. En altoppslukende fritidsaktivitet kan ellers bli nok en spiker i kista for et harmonisk familieliv.

Allsidige dugnadskrav

Årlige innbetalinger og henting/bringing er definitivt ikke det eneste foreldre i organiserte aktivitetstilbud forventes å bidra med. Mange aktiviteter krever hyppig foreldremedvirkning som dugnader rundt loppemarked, kakebaking, kioskvakter og parkeringsvakter. Da min eldste spilte håndball var det forventet at foreldrene var hallvakter fra 15.00 – 22.00 en lørdag eller søndag i måneden, med ansvar for alt fra rydding til kiosk og nøkkelutlevering.
Korps er gjerne sett på som verstingen av mange, mens andre synes det er greit å ta noen dagers dugnad med loppemarked hver høst/vår. Spør deg frem om du er usikker, men spør direkte. Få foreldre vil virke negativ og klagende – de gjør dette tross alt for ungenes skyld. Ikke glem at det er foreldrene selv som er trenere og ledere i lag og foreninger i de yngre aldersgruppene. Mange legger ned heltemodig innsats for at ungene skal få mulighet til å bli den neste Jostein Flo eller Therese Nordhaug. Det er bare å ta av seg hatten for alle timene som legges ned gratis i norske byer og tettsteder!

Vurder totalbelastning

Den største fella å gå i er å tegne den håpefulle opp til mange aktiviteter uten at man har tenkt på hvor mye arbeid den enkelte aktivitet krever. En aktivitet er nok dersom den gir ungene noe å gjøre over hele året. Noen steder legges det opp til at ungene for eksempel spiller fotball om sommeren, og går på ski eller spiller bandy på vinteren. Da er det ingen tilbud om fotball om vinteren, og man kan kombinere uten at ting kolliderer for mye. Har man flere unger som får lov til å gå på flere aktiviteter hver må man regnet med at fritiden i flere år er bundet opp. Samtidig kan man velge aktiviteter som ikke krever så mye av foreldrene, som for eksempel kommunenes kulturskoletilbud, eller man kan alliere seg med nabobarnas foreldre og avtale å hente/bringe på skift.

Husk å ha det moro!

Organisert fritidsaktiviteter er en glimrende måte å bli kjent med de andre foreldrene i barnehagen og på skolen. Dette er kontakter som vil bli utrolig nyttige når tenårene nærmer seg og ungene legger hodene sine i bløt for å finne smarte måter å manipulere foreldrene på. Dessuten er det overraskende hyggelig å stå på sidelinja og heie på unger som blir stadig flinkere. Når helga eller fredagskvelden uansett er bundet opp i alpint eller ballspill – hvorfor ikke gjøre det så hyggelig som mulig?
Dra med deg en sammenleggbar stol, kaffe og kaker du kan dele på andre. Sett radaren din inn på komplimenter – ikke bare til egne barn som presterer, men til nabokona som kommer med en ny veske. Dette kan bli dine beste venner de neste ti årene, og grunnlaget legges ikke bare ved snakk og smil, men ved å gjøre noe sammen, bidra til et felles beste og oppleve fremskritt for det viktigste i livene deres. Et annet alternativ er å bli aktiv selv. Noen idretter har stevner med aldersklasser også for voksne, eller åpning for at de voksne også kan bli med ut i løypa på trening.

Les også Lekegrindas artikkel om tidsklemme i småbarnsfasen

Aina Johnsen