Artikkel av Aina Ekstrøm

De fleste er bare gravid to ganger i livet sitt. Graviditeten er en eneste lang reise innover deg selv. Du blir kjent med deg selv på godt og vondt. Lytter du ekstra godt etter babyens signaler, vil du lære ham eller henne å kjenne før fødselsdagen er der. Neste svangerskap kan være fullstendig annerledes, kanskje er barnet roligere eller så er det du som har modnes med tiden.

Uansett er det spennende å lese om hvordan du tenkte og følte det da du var gravid for første gang. For noen er selve skriveprosessen en rekreasjon i seg selv. Endringene er kanskje ikke så overveldende når du ser dem på trykk dagen etter. Ta frem pennen og skriv av deg svangerskapsfrustrasjonene. Ikke glem å skrive ned de fine stundene med deg og magen din. 

Aina er en av dem som har skrevet dagbok under graviditeten.
Her kan du lese litt om hvordan hun opplevde den siste måneden før selve fødselen:
 

.

Ainas gravidedagbok UKE 36, dag 7, 10. november 1998 Jeg må si at jo mere kynnere jeg kjenner, jo mere gruer jeg meg til fødselen! Den var så hard pga. igangsettelsen forrige gang, at jeg har fått fullstendig angst! Jeg leser så mye om bedøvelsealternativer at jeg nesten skulle ønske jeg ikke visste så mye. Da har jeg nemlig ikke peiling på bivirkningene heller og dermed ikke noe å grue meg for der. Jeg er så redd for å be om epidural fordi jeg har hørt både det ene og det andre: At den muligens bare virker på halve kroppen, at man kan ha hodepine i 14 dager etterpå, at man kan få ryggsmerter lenge etterpå, den må settes av anestesilege, fødselen kan vare myye lenger, man må ha drypp i armen for å fremkalle rier... men, man får jo en nesten smertefri fødsel...! Petidin fikk jeg sist, men det fungerte ikke på smertene i det hele tatt! Jeg ble bare susete i hodet. Greit nok det, for da hade jeg ikke tidsbegrep i det hele tatt. Jeg må nok prate med flere jordmødre om hva de forskjellige bedøvelsene dreier seg om...  UKE 37, dag 1, 11. november 1998 Har snakket med ei jordmor på Aker om epiduralbedøvelse. Hun på helsestasjonen sa at dersom jeg var så redd for smertene, ville nok det beste alterativet for meg være den. Hun forsikret meg om at det var uhyre sjelden at man fikk slike bivirkninger som jeg var redd for. Det eneste var at fødselen kunne nok trekke ut litt, men det var jo ikke særlig vondt da. Tilbake til det hun på Aker sa; Hun kunne forsikre meg om at dersom jeg til slutt skulle bestemme meg for å be om epidural, ville det ikke ta mer enn 10-15 minutter før legen kom og satte den. Deretter tok det ofte 15 minutter før den virket. Jeg skulle ikke være redd for å be om det! Puh, vi får se hva som skjer...  UKE 37, dag 2, 12. november 1998 Var hos psykologen min igjen. Pratet stort sett om Atle og hvordan jeg trodde det kom til å bli for han med en ny baby i huset. Atle er nok litt sur på meg om dagen, fant vi ut, for alt jeg gjør er å ligge på sofaen. Orker ikke annet! Han "hevner" seg litt ved å nekte å spise når det er jeg som skal mate han. Nekter å pusse tenna når jeg skal gjøre det osv... Håper det bedrer seg når jeg blir litt bedre form en stund etter fødselen.  UKE 37, dag 3, 13. november 1998  Var på "gravidegruppe" på helsestasjonen i dag! Møtte to andre som har termin omtrent samtidig som meg. Dersom vi føder noenlunde likt, kommer vi til å gå i barselgruppe sammen. De virket som greie jenter. Var også på Aker til kontroll igjen! Jeg fikk sommerfugler i magen, for legen tok ny ultralyd på meg! Han sa at babyen veide rundt 4.500 gram! Han visste ikke sikkert, men han kunne i alle fall garantere at den veier mer enn Atle gjorde. En annen ting han sa, var at på bakgrunn av størrelse på babyen OG min begynnende svangerskapsforgiftning, ville de forsøke å SETTE I GANG FØDSELEN PÅ MANDAG!!! Blodtrykk var 125/80 så det var også igjen stigende...  UKE 37, dag 4, 14. november 1998  Denne helgen er litt spesiell! Jeg pakker "sykehusbagen" for ?te gang og går og lurer på: Blir det baby på mandag, eller ikke! Hva slags bedøvelse skal jeg velge? Blir det gutt eller jente? Hjeelp...!

Du kan kontakte Aina på ainae@online.no
Resten av dagboka samt fødselshistorien kan du lese på Aina's hjemmeside

Aina Ekstrøm