Artikkel av Aina Johnsen
Det
koster å ha barn, særlig i perioder. I Norge er det å
få barn sjeldent et spørsmål om økonomi. Som
foreldre har du en del økonomiske rettigheter
som barnetrygd og kontantstøtte, samtidig som du kan skrive av en
del på skatten. Likevel kan det være greit å ta økonomien
din i betraktning før dere setter i gang.
Babyer koster lite, med unntak av engangsinvesteringen det er å skaffe til veie det utstyret en baby trenger. Dersom du kjøper brukt og spør venner og bekjente om å låne klær og tilbehør, kommer du langt for en billig penge. De fleste undervurderer familiens trang til å gi klær og leker i gave den første tiden. De fleste norske barn har mer klær enn det de klarer å slite. En liten baby som bare ligger på ryggen, rekker selvsagt ikke å slite ut noe som helst. Siden klærne falmer i vask, og babyklær vaskes ofte, er det ingen som ser at babyklærne er arvet i tredje generasjon. For babyen betyr det selvsagt ingenting. Maten kan du ofte lage selv, og bleiebudsjettet er under hundre kroner uka for ett barn.
Når koster det?
Småbarn koster mye dersom du må betale noen for å ta seg av dem. Kontantstøtten dekker mesteparten av dagmammautgiftene, mens barnehagetilbudet må betales ut av egen lomme. Førskolebarn er ellers ikke dyre i drift. Når barnet bikker året, vokser det på langt nær så mye og klesstørrelsene skifter bare en gang i halvåret. Norske barn har mer leker enn det de klarer å bruke, og sannheten er at de fleste heller vil sparke ball med pappa, enn å åpne opp emballasjen til nok en plastbil. Undervurder ikke barnas evne til fantasi og skaperevne. Færre leker vil utfordre barnet til selv å skape noe. Har du mulighet til å arve leker er dette en god løsning. Barna ser ikke forskjell på nye og gamle leker. Små barn ser ikke en gang forskjell på ødelagte og hele leker…Når barna blir såpass store at de vil ønske å ha rom for seg selv, kan den økonomiske situasjonen bli en helt annen. Store hus koster, særlig i byene. Det samme gjør store biler. Tenk langsiktig når det gjelder større investeringer. Utsett hyttekjøpet til dere vet hvilket postnummer dere skal ha de neste ti årene. Skyt en hvit pil etter drømmebåten og sats på en trafikk- og driftssikker familiebil. Det er kjedelig å sitte med tyve tusen i månedlige renteutgifter når naboen kan koste på seg en etterlengtet ferie. Med barn kan man ikke tillate seg å gå konkurs dersom rentene stiger eller kona mister jobben.
Skolebarn er ikke dyre i drift, dersom du slipper unna med en eller to organiserte aktiviteter i uken. Speiding og fotball er slett ikke gratis, og barna er overraskende merkebevisst når det gjelder hvilket utstyr de ”må” ha. Undersøk også hvor mye aktiviteten koster i årsgebyr og kostnader for å sende barna på turer arrangert av organisasjonen eller klubben. Glem ikke at mange krever at du stiller opp på loppemarked, dugnad eller som kakebaker. Flere forskere advarer mot at barna har en for stresset hverdag, og taler varmt om barnas behov for uorganisert lek og legger vekt på at barna har godt av å kjede seg litt. Det blir raskt en ond sirkel når alle barna har en organisert aktivitet i døgnet. Da er det ingen igjen på lekeplassen, og foreldrene må tilbringe mesteparten av kvelden i bilen til og fra ballett og ridning.
Ungdom er dyre å ha i hus. Mote- og utstyrspresset er formidabelt. Det viktigste er å være som alle andre, og å ha alt det alle andre har. Samfunnet har utviklet seg langt i retning av at alt skal koste noe. For ungdom som skal ut og treffe andre hver dag, er det en umulig oppgave ikke å bruke mye penger. Kaffe, kino, diskotek og brus gjør unektelig inntrykk på selv den mest rause ukelønn. Dette må dere snakke om. Legg frem familiebudsjettet for tenåringen. La ham være med når de økonomiske prioriteringene skal tas. Diskuter med ham om hvorvidt det vil være lurt for ham å ta seg en ekstrajobb. Gi ham klare økonomiske rammebetingelser samtidig som at du viser forståelse også for hans situasjon. En god tommelfingelregel er at tenåringen ikke skal ha mer å rutte med på ”ødslekontoen” enn det dere voksne har. Mange foreldre åpner lommeboka når det gjelder barna, men glemmer helt sine egne behov.
Økonomi – den umuliges kunst
Penger betyr lite for hvor lykkelig man er, så lenge man ikke har for lite eller for mye. Barn av middelaldrende foreldre har det romsligere økonomisk, og de slipper å bekymre seg for å være den i venneflokken som ikke har den siste skaterjakka. Det kan bety en tryggere oppvekst, men det kan også gi barna en lavere forståelse av pengenes og tingenes verdi. Det er sagt at det moderne mennesket vet prisen på alt, men forstår ikke verdien av noe. Unge foreldre med store lån og liten økonomisk handlefrihet vil ha lettere for å få poden til å forstå at penger ikke vokser på trær. Barn som ser at foreldrene anskaffer seg alt som kjøpes kan, vil føle seg urettferdig behandlet når far lukker pengeboka for noe barnet vil ha.Din Side har laget et regneprogram der du lett kan regne ut hvor mye barnet ditt vil koste deg.
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999