Tekst og foto: Hanne Isdal
Undersøkelser gjort av International Play Assosiation (IPA) viser at barns lek har karrige kår over hele verden. Årsaken er at voksne ikke forstår lekens natur. Kjepper i hjulene for lek preger alt fra FNs barnekonvensjon til vår norske hverdag med organisert fritid og sikkerhetsklarerte lekeplasser.
Våren 2010 undersøkte IPA barns lekevilkår i åtte byer spredt over hele verden: Johannesburg, Bangkok, Beirut, Mexico City, Bombay, Nairobi, Sofia og Tokyo. Over alt trengs forkjempere for leking. Få promoterer lek for lekens egen skyld. Lek "unnskyldes" heller, som middel til læring eller med andre mål satt av voksne.
Organisasjonen vil starte et nettverk som skal jobbe for at forskning om barns lek når ut. Håpet er at mer kunnskap kan påvirke vilkårene for lek i praksis. IPA vil også legge frem et tillegg til artikkel 31 i FNs barnekonvensjon.
Lekens bivirkninger
I Norge er ikke leken truet på samme måte. Vi har hverken barnearbeid eller streng disiplin med lekeforbud i skolen. Likevel er det relevant å stille spørsmål ved hvordan vi tillegger leken vikarierende egenskaper. Lek skal slanke barna. Lek skal gi motorisk utvikling. Lekeplassen er læringsarena for sosiale ferdigheter. Barnehagedagen har riktignok bolker med fri lek. Resten av tiden styres leken av pedagoger for å fremme ferdigheter innen språk, matematikk og ulike kunstdisipliner.
Lek gir også foreldrene voksentid. Et ønske vi i sin tur får dårlig samvittighet for. Vi prøver å oppveie med organiserte aktiviteter. De fleste av oss bor i tettbygde strøk. Der påvirker arealknapphet både mengden lekeareal og hvordan slike arealer utformes.
Opprør
Norge bør ikke bli like lekefiendtlig som Tokyo. Der er en populær lek å gni hendene mot gummiasfalten i skolegården og stryke smusset utover hele fjeset. IPA ser denne leken som et symptom på at annen lek er altfor regelstyrt. Japanske lekeplasser er pepret med skilt som begrenser bruk av lekeapparatene.
Norske lekeplasser er preget av gode intensjoner. De er flere, og mer spennende enn på 70-tallet. Vi som vokste opp ved store øde plener klatret på garasjetakene da. Moderne lekeplasser er likevel for "smale". De dekker dårlig behovet for oppdagelsesferder, fantasireiser, gjemsel eller den boblende gleden ved plasking i en søledam.
Byggelek og rufs
Den svenske forskningsinstitusjonen Movium har tatt utgangspunkt i IPAs arbeid. Movium har samlet løsningsforslag og momenter til ettertanke. Teksten er utgitt som Gröna Fakta, 7/ 2010. Å hindre fri lek er å ta fra barna barndommen, hevder Movium. Leken finnes i barnet, ikke på lekeplassen. Det er likevel mulig å gi rom for leken, også i planlagte omgivelser.Et eksempel er byggelekeplasser. Barna får eksperimentere med verktøy. De bruker kroppen på andre måter enn i et klatrestativ på gummidekke. Et mer overordnet grep er å begrense fortettingen. Det er viktig å sikre en nær grøntstruktur med Hundremeterskoger nær alle boligområder. En buffersone mot trafikk, støy og konflikter er nødvendig.
– For å leke trengs skjul eller busker å gjemme seg i, vann, jord, sand og gjerne gjørme, sier den svenske IPA-lederen Manne af Klintberg.
Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i
lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta
i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i
det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til
egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjonsog
fritidsaktiviteter.
Finn ut mer om kampen for lek hos IPA
MOVIUMs Gröna Fakta
FNs barnekonvensjon på norsk
Hanne Isdal
Oslo, Norge, 2006