Tilbake til kategorimeny 6 - Fars side
Tilbake til kategorimeny 6 - Fars side

Lærte å hate Simon Flem Devold...
Intervju med Davy Frank Huey Wathne
 
Davy Wathne har fått mer enn en kjendisstatus etter å ha introdusert sportsnyhetene i TV2 med et skjevt blikk de siste årene, han har til og med fått en egen fanside på internett.
Humoristiske kommentarer har blitt hans varemerke, og dårlig samvittighet ovenfor unger og eks'er kveles raskt med svart humor og sunn pågangsvilje.
Davy Wathne

Hvordan er det å være far og samtidig kjendis?
Har aldri oppfattet meg som noen "kjendis", selv om mange vet at jeg er journalist og jobber i TV. Jeg lever slik jeg alltid har gjort og deltar ikke på premiere- og limousine-delen av tilværelsen. Den synes jeg er forbeholdt popidoler, showbiz-mennesker og dem som eventuelt bærer sine egne programmer.

På hvilken måte endret det å få barn på livet ditt?
Du skjønner jo umiddelbart at der er noe som er større og viktigere enn deg selv, at det som var viktig før ikke nødvendigvis er essensielt lenger og at perspektivet på denne måten flyttes.

Hva er du mest redd for at barna dine skal komme ut for?
Sykdom, ulykker og traumatiske opplevelser (overgrep).

Hva skulle du gjerne ha endret ved dagens samfunn for å bedre oppvekstvilkårene for barna?
Tilført barnehager og skoler større ressurser, gjort det så attraktivt å jobbe der at de beste søkte seg dit og at rammene var bedre.

Hvordan kombinerer du yrkeskarriere og husarbeide?
Jobber sju dager og har fri sju dager. En uke er det så å si bare jobb, den neste prøver jeg å ordne opp i alt jeg har forsømt.

Hva er ditt favorittferiested - med barn?
Jeg liker å være i Mandal - fordi det er et folkelig og ujålete feriested med vanlige mennesker og et miljø preget av lokalbefolkningen. Jeg liker å være på hytten til min søster og svoger i Bamble - fordi det er fullt av opplevelser for både ungene og meg selv. Og jeg liker å være "på landet" - min fars hytte i Os der jeg alltid har vært selv og der vi fisker, setter garn, teiner, ruser og gjør alt det som gjør danske lekeland overflødige.

På hvilken måte er du en dårlig far?
Når en har barn med to forskjellige kvinner og har bak seg et samlivsbrudd med hver av dem, sier det seg selv hvor følelsen av å ha sviktet kommer fra. Skyldfølelse og dårlig samvittighet gjør en i hvert fall ikke til noen bedre far, så jeg prøver å stå på og være så tydelig og engasjert og nær og klar som det er mulig å bli på den begrensede tiden fraskilte fedre er sammen med ungene. Jeg tar det som et tegn på at NOE må ha fungert at den eldste flyttet til meg da hun fylte sytten.

Dårlig samvittighet er alle foreldres følgesvenn. Tror du at du sliter med mer dårlig samvittighet enn andre?
Ikke mer enn andre. Jeg har vært heldig og fått stadig bedre økonomi, så jeg har ikke snytt ungene for et materielt sett mye bedre liv. Jeg har hatt forståelsesfulle arbeidsgivere, fleksible arbeidsordninger og greie eks'er, så det meste har fungert bra. Manglende kontakt og oppfølging i det daglige har jeg forsøkt å kompensere med lengre friperioder og ferier. Samvittighetskvalene stammer fra perioder der du føler at du har satt dine egne lyster og behov foran hensynet til ungenes ve og vel - ved å forlate mødrene deres. Men etter at jeg lærte å hate Simon Flem Devold, går det bedre.

Ønsker du å beskytte barna mot media og kjendisstempelet?
Jeg synes jeg har et relativt fornuftig forhold til media og til rollen min og har funnet en slags balanse mellom offentlighetens ønske om å vite og våre ønsker om ikke å dele alt. Jeg tror det har gått greit, men blir litt lei meg når min yngste plutselig kaller meg "Davy Wathne" og ser på meg med skolekameratenes øyne. Det skjer iblant - men går over med en gang vi har vært sammen noen timer.

Oppdragergjerningen er alltid en utfordring. Hvilken metode sverger du til?
Jeg har to ekstremt samvittighetsfulle eks'er som er strålende oppdragere med klar grensesetting og sunne prinsipper. I den grad døtrene våre er vellykte er det en kreditt til mødrene. Det er de som har hatt den daglige oppfølgingen. Det er de som har lagt premissene. Jeg har måttet respektere og bygge videre på det de har lagt i bånn.

Blir man mer avslappet ovenfor ungene etter hvert?
Nei. Det vrimler av trusler og utfordringer, og barn og miljø er i kontinuerlig forvandling. Der dukker stadig opp nye utfordringer og nye problemer. Heldigvis.

Davy Wathne


Copyright  Oslo, Norge, 2001