Artikkel av Aina Johnsen
Noen barn er bare utrolig klengete. Time etter time henger de i mammas buksebein. Ikke et skritt er mulig uten at toåringen følger småsutrende etter. Hvert ord overdøves av barnets klagende hvin. Klengete barn kan drive foreldrene til vanvidd og fortvilelse. Må det være slik?
Som regel klenger ikke barn med vilje, sier den tyske utviklingspsykologen Ulrick Diekmeyer. Barnas utilfredshet er mer som et rop om hjelp, et spørsmål til de voksne. Det er som om barnet sier: Det går ikke så bra med meg. Hva kan jeg gjøre med det?
Hos babyer og små barn fant den nederlandske psykologiprofessor Frans X. Plooij at klengefasen var en tegn på at barnet var inne i en utviklingsfase. Barnets utvikling er ikke lineær, men går derimot i store sprang. Mange foreldre fortviler fordi barnet deres fremdeles ikke kan krabbe ved nimånedersalderen, og plutselig lærer barnet seg å krabbe, stå og gå på få uker. Den passive læringsprosessen blir aktiv på kort tid. Rett før et slikt sprang står barnet foran en enorm anstrengelse som kan gjøre barnet ekstra klengete.
Andre grunner kan være:
Mangel på utfordringer
På et eller annet tidspunkt har barnet utforsket det kjente hjemmemiljøet. Han trenger nye utfordringer, og da snakker vi ikke om nye leker. Stimuler barnets fantasi ved å ta del i leken. La potteplantene være trær og bygg landsbyer av melkekartonger. Andre tips til leker du og barnet ditt kan prøve ut finner du her på lekegrinda.For mange utfordringer
Klengete barn kan også være et signal på det motsatte, nemlig at barnet ditt har for mange inntrykk å absorbere. Barnet er usikkert og har behov for å gjemme seg i skjørtene dine. Mange nye mennesker å forholde seg til eller fremmede omgivelser er nye inntrykk det kan være vanskelig å forholde seg til for et lite barn. Støtte og trøst fra mamma og pappa vil garantert hjelpe barnet ditt gjennom er slikt midlertidig press.Mangel på klare regler
Barnet ditt trenger klare regler å forholde seg til. Dess mer oppdagelseslysten poden din er, jo flere hindringer vil stå i veien for barnet. Det å stadig få tilsnakk vil barnet oppleve som en lang rekke skuffelser, noe som kan føre til at barnet blir klengete. Det er helt opplagt at voksne må vokte over små barn som ikke vet sitt eget beste, men det betyr ikke at foreldrene bare er til for å legge hindringer i veien for barnet. Støtte og stimulering er vel så viktige voksenoppgaver. En liten bamse som plutselig dukker opp bak sofaen er vel så spennende som den varme koppen med kaffe. Med litt voksenhjelp kan bamsen lokke frem nysgjerrighet og fantasi i like stor grad som de hemmelighetsfulle voksenlekene gjør det. Dessuten er bamsen helt ufarlig - en garantert suksess for voksne og barn.Kilde: http://www.eltern.de
Les mer på sidene:
Barnets utvikling - normale forventninger
Barnets utvikling, detaljert oversikt 0-1 år
Barnets utvikling, detaljert oversikt 1-2 år
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999