|
![]() |
|
| Krybbedød
Artikkel av Aina Johnsen Å
miste et barn i krybbedød er den store angsten for de fleste nybakte
foreldre. Krybbedød er den største enkeltårsak til
at barn dør, og for barn under 2 år skyldes 80% av dødsfallene
krybbedød.
Selv om forskningen rundt krybbedød har vært omfattende de siste 15 år, er det fremdeles mye vi ikke vet. Vi vet ikke hvorfor et tilsynelatende friskt barn som legges i senga si for å sove, aldri mer våkner. Noen forskere mener krybbedød er forårsaket av et virus som hos noen kan være dødbringende dersom andre uheldige forhold inntreffer. Andre mener årsaken er biologisk og at svaret finnes genetisk, som for eksempel at varmesenteret i hjernen kan være ”kodet” feil. Atter andre mener det kan være en sammenheng mellom spontanaborter og krybbedødsfall, og at spontanabort på et sent stadium kan være en slags ”tidlig krybbedød”. Antakelig finnes det flere grunner til at barn dør uten synlig grunn, og faren er stor for at det vil ta nye 15 år med intens forskning før vi vet sikkert hva årsakene er. Selv om vi ikke vet hvorfor, vet vi en mengde hvordan. Vi vet at 80-tallet ga oss en epidemi av krybbedød etter at sykehuspersonellet anbefalte at alle nyfødte skulle legges på magen. Etter at man på i 1990 snudde helt om og frarådet på det sterkeste at barna skulle legges på magen, sank krybbedødsfallene drastisk. I 1989 døde 142 barn i krybbedød. Nå har tallet stagnert på 30-40 tilfeller per år. Vi vet at amming beskytter. Vi vet at de fleste barna som dør er under et halvt år gamle. Krybbedødsofrene har ofte eldre søsken (det indikerer at spedbarna kan ha blitt utsatt for virus som florerer i barnehagen), og de dør ofte om vinteren (da faren for overoppheting er størst). Passiv røyking er svært uheldig 80% av de døde barna hadde foreldre som røykte. Nyere undersøkelser viser at halvparten av barna som dør, sover i foreldrenes seng. Statistisk sett er det en tredjedel av barna som faktisk sover i sammen med foreldrene. Gutter rammes oftere enn jenter, uten at vi vet hvorfor. Selv ved grundig egenundersøkelse av helsepersonell i forkant er det ingen mulighet for å forutse at barnet skulle være i faresonen for å dø. Det er viktig å ta sine forholdsregler, men like viktig er det å ikke klandre seg selv dersom man har mistet et barn i krybbedød. Antakelig var det ingenting man kunne gjort annerledes. Mange dør uten å ha vært lagt på magen, blitt utsatt for passiv røyking eller andre risikofaktorer. Det er naturlig at nybakte mødre og fedre valfarter til og fra krybba for å sjekke om babyen puster. Prøv likevel å nyte barselstiden så godt dere kan. De fleste klarer seg bra og blir like sunne og friske som det de ser ut til å bli. Forhåndsregler:
|
||
|
|
||