Selv om barn i dag har et økende tilbud av film og spill, er det mange gode grunner til å introdusere barna i bøkenes verden. Jo før jo heller. Ikke bare fordi du planlegger langsiktig for mer voksentid og skoleflinke vinnerbarn. Gleden over en god historie er et poeng i seg selv. 

I tillegg gir bøker viktige bidrag til vår felles referanseramme. Vi fargelegger samtale med sitater og uttrykk. Har du ikke lest boken, går du glipp av meningsdybde – eller skjønner ingenting mens de andre ler. Kanskje du selv husker skolens norskpensum som traurige saker? Dessto større grunn til å få dine barn hekta på bøker før pliktlesingen setter inn!

Når det gjelder bøker for barn, er det ikke lett å huske hva du selv leste når. I tillegg har utvalget eksplodert på et par generasjoner. (Slik min mor fremstiller det hadde hun valget mellom Margrethe Munthe eller Tolstoj.) Heldigvis gir bokhandelen god veiledning, gjerne med aldersmerking av de ulike hyllene i barneseksjonen. Aldersinndelingen varierer. Skal vi snakke om grupper, er det relevant å dele i ”de minste, litt større, tidlig skolealder og barn som leser selv”.

Roe ned for kvelden

Barn blir trygge av faste rutiner. Godnatthistorien som del av leggeritualet kan være en fin gulrot, særlig for barn i trassalderen. Da blir det ikke bare negativt å skulle legge seg. Et tips er å lese uten å involvere barnet i peking. Ikke overdriv dramatisering à la dyrebrøl. Tanken er å lulle barnet i søvn. Ett folkeeventyr fungerer bra. Selv før barnet er gammelt nok til å forstå ordene, vil stemmen din virke beroligende. Litt større barn kan få høre den korte yndlingsboken. Vent til barna er i skolealder før du leser bøker med kapitler: Du vil unngå ”cliffhangere” som holder barnet våkent med grubling. Stå imot spenningstoppene selv også: Jeg husker fortsatt da eldste niesen min måtte holde seg våken til 11 – for det var for trist å slutte før Polyanna ble frisk igjen…

Mens alt er nytt

”Lese bok” er også en fin aktivitet på dagtid. Barnet sitter på fanget og får nærhet mens dere gjør noe sammen. Ikke minst er bøker pedagogiske, særlig for de minste. Bøker gjør dem kjent med nye begreper. Ofte kombineres telling med gjenkjennelse av ulike ting, for eksempel ”Den lille larven Aldrimett” av Eric Carle. Andre er dyrebøker, der barna lærer kombinasjoner av utseende og dyrelyder. (For voksne med ironisk sans anbefales ”Where’s my cow?” av Terry Pratchett i denne genren). Særlig gutter fenges av billedbøker med anleggsmaskiner. Fra treårsalderen er barn fascinert av bæsj og tiss og promp. Derfor er Werner Holzwarths historie om Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans blitt en nyere klassiker.

Gjenkjennelsesfaktor

Fra fire år får du forkortede og tilrettelagte utgaver av klassikere barna kan lese i fullversjon senere, som Rudyard Kiplings Jungelboken og Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe. Det pedagogiske elementet dukker opp i korte bøker med gjennomgangsfigurer. Hver bok er en liten historie, der barnet kan gjenkjenne problemstillinger fra eget liv. Gunilla Bergströms Albert Åberg er fremdeles i omløp med typiske hverdagsberetninger. Norske Monica Boracco Borring skriver mer tematisk, om hva Isa skal bli når hun blir stor. Nyere bøker handler likevel oftere om menneskeliggjorte dyr eller maskiner som traktoren Gråtass (Terje Nordberg) og båten Elias(Espen Fyksen). Eller barna kan drømme seg bort i fantasifolk som Pulverheksa (Ingunn Aamodt) og Nifse Nella (Unni Lindell).

Burleske bøker

Barn har stor evne til å leve seg inn i det fantastiske og umulige. Det trenger ikke være naivt eller ”søtt” selv om de er små. Fantasy-pioneren J.R.R. Tolkien mente eventyr ikke burde skrives spesifikt for barn. Barn ville like boken hvis den hadde konsistent indre logikk og bød på en spennende historie fortalt på en overbevisende måte, skriver Tolkien i On Fairy-stories. Sven Nordqvists Mukler i Gubben og katten – ikke noe problem. Ikke mer enn katter og andre dyr som får menneskelige karatertrekk.

Tove Janson skrev bøker alle lesere kan ha glede av. Hennes verden er utelukkende fylt av særegne vesener. Disse figurene er kommersialisert på samme måte som Ole Brum ble etter at Disney kjøpte rettighetene. Det vil si at du kan velge mellom fullversjon, kortere historier med store bilder, eller tegneserie. Om Jansons surrealisme ikke fenger de minste, kan du vente og prøve igjen i annen innpakning senere. Se også etter bøker illustrert av Iben Sandemose. En annen surrealist som har overlevd tidens tann er Roald Dahl, med titler som Matilda, Heksene, samt Charlie & Sjokoladefabrikken.

Fantastiske beist

For 5-6-åringen til naboen er det to ting som gjelder: Sabeltann og dinosaurer. Paleontolog har blitt et like vanlig svar på ”Hva skal du bli når du blir stor” som politi eller brannmann. Her finner du mange illustrerte faktabøker. Har dere sett Istid-filmene, kan neste skritt være bøker om dyr som døde ut for titusen år siden. Litt nærmere virkeligheten, kan du følge opp med å lese om nålevende dyreliv. Barn er opptatt av både fugler og alskens småkryp. Å skaffe kjæledyr er en prima anledning til lesning – dyrevernloven krever at alle som har dyr kjenner dyret og dets behov.
Når det gjelder mytologi og heltesagn tilrettelagt for barn, er Tor Åge Bringsverd et navn å merke seg blant norske forfattere. Han spenner fra sjøormen Ruffen for fireåringen til Beowulf for ”elvis’en” – det nyeste prosjektet blir en serie om et lite troll som går på skolen.

Forbruksvare

Det er normalt for barn å ødelegge bøker. De sutter på dem, river i dem og tegner på dem. De første bøkene de leser selv, kan de godt finne på å bruke til å tørke snørr. Derfor er det ikke så lett å finne nyere barnebøker i god stand på bruktmarkedet. For litt større barn kan du likevel finne lesestoff. Dette er gjerne bøker fra tiden før 70-tallets frie barneoppdragelse. Kanskje husker du dem fra din egen barndom?

Barn i dag har fortsatt glede av GGG-bøkene, fordi dette er spenningshistorier, mens mange GGB og GGP fremstår som gått ut på dato. Anne Cath Vestly var banebrytende i sin tid, men i dag er en god historie viktigere enn å vise at det finnes kvinner i mannsyrker, hjemmeværende fedre eller tørrfisk som kjæledyr. Det er kanskje derfor Knerten-historiene som blir filmatisert fremfor livet på Tiriltoppen.

Se filmen først

Mormor er en annen av Vestlis figurer som finnes på film. Du kan også finne eldre klassikere som Den hemmelige hagen (Frances Hogson Burnett) Trollmannen fra Oz (Frank L. Baum) og Anne fra Bjørkely (L.M. Montgomery). Dette er filmer som kanskje først og fremst kan gi skolebarn lyst til å lese boken bak. Film kan også brukes som introduksjon når tenåringene skal begynne å lese på engelsk.

Andre filmer kan være vel ”voksne” for dine barn når de kommer. Da kan du kreve at boken er ferdiglest før de får se filmen. Hensikten er å gjøre filmen mindre skummel. Dette anbefales, både når det gjelder Harry Potter (J.K. Rowling), Spiderwick-krønikene (Holly Black og Tony DiTerlizzi)og ”En serie uheldige omstendigheter” av Lemony Snicket. For ikke å glemme Philip Pullman-baserte Sally Lockhart eller Det gyldne kompasset, Eragon (Christopher Paolini) og Blekkhjerte (Cornelia Funke).

Serier er ikke farlig

Mange er kritiske til seriebøker for barn, på samme måte som de fordømmer kiosklitteratur for voksne. Og kanskje er hverken Hardy-guttene, Detektiv Nancy Drew eller R.L. Stines grøsserserie stor litteratur. Twilight-bøkene til Stephanie Meyer er definitivt dårlig skrevet. Da må du tenke at lesing er bedre enn å la være. Får du en boksluker i huset, er det din oppgave å friste med bedre bøker når serien er ferdig og de er sultne på mer.

 
 
Hanne Isdal