Artikkel av Nora Kulset og Frode Thorjussen
Selv babyer har en egen rytmesans, en måte å bevege seg til musikk og rytmer. De elsker å synge sine egne toner og på den måten kommunisere med mor og far før ordene kommer. Ved å synge, danse, klappe og leke kan foreldrene bevare denne medfødte musikaliteten.
Små barn liker å slå i gulvet/bordet med en leke/skje. Barnet utvikler sin egen grunnslagsfølelse. Det er grunnslagsfølelsen vi bruker når vi å krabbe og gå. Grunnslagsfølelsen styrker barnet hele tiden, og slagseriene blir lengre og lengre. En 1-2 åring liker godt å bevege seg til musikk, men hun kan ikke svinge og vrikke seg i takt med musikkens grunnslag. Dette sjenerer heldigvis ikke barnet, men etter enda et par år har barnet så god kontakt med sin egen grunnpuls at den kan rettes inn etter andre.
Ta vare på rytmen
Å få utviklet kroppens egen motorkraft er svært viktig for koordinasjon - noe som er både fysisk og psykisk betinget. Det er viktig at vi markerer grunnrytmen i det vi synger, spiller og leker, med klapping eller en liten tromme. Ved å markere grunnslaget, vil barnet etter hvert kunne avpasse sin egen grunnrytme til musikkens, bare den ikke er for langsom. Barnet er mer opptatt av rytmen i en sang enn selve melodien.Det er ikke uten grunn at små barn elsker å synge "Klappe, klappe søte". Å klappe i hendene er både morsomt og nyttig trening for kroppens motor. Ta i bruk regler med god og stødig rytmikk (f.eks. "elle melle deg fortelle"). Fingerleker er gode regler å bruke siden de kombinerer både rytmikk, bevegelse og ofte en historie. Når barnet synger, hopper og klapper, henger alle lyder og bevegelser organisk sammen. Barnets forhold til rytmen i musikk er organisk. De kan f.eks. ikke klappe eller hoppe til musikken uten at bevegelsen henger sammen med pusten. Åndedrett (pusten) gir en bevegelse som igjen gir lyd. Voksne kan derimot tvinge kroppen sin til å gjøre hva som helst uten at det er noen sammenheng mellom pust - bevegelse - lyd.
Selv nyfødte har en rytme
Vi vet at det nyfødte barnet reagerer på rytmen og tonefallet i mors stemme, og det kan gjenkjenne hva det hørte i tiden som foster. For det lille spedbarnet virker også rytmisk lyd beroligende, i sær dersom pulsen i rytmen ligger på ca 60 "slag" i minuttet (= normal hjertefrekvens). Musikk og sang virker søvndyssende på barnet, især i løpet av de seks første månedene. Det er gjort observasjoner som tyder på at det ca 6 mnd gamle barnet i stedet for å bli rolig av musikk, i stedet blir oppmerksomt og våkent. Av denne grunn tror man at det er på dette stadiet barnet begynner å skille musikk fra andre lyder.Hjelp barnet med å ivareta sin personlige puls og sin organiske rytmefølelse. Legg forholdene til rette for dans og bevegelse - dans selv med barnet ditt fra det er nyfødt. Barn i afrikanske kulturer blir båret på morens rygg i de første to leveårene. Her sitter de også mens moren danser, og slik ivaretas rytmefølelsen - og barnet kan danse før det kan gå! Musikk er bevegelse for barn i større grad enn for oss stive voksne. Vær levende selv når du synger. Sanger med bevegelser er fine å bruke til små barn. Bevegelse er en støtte for språklæringen, og slik lærer barnet sangen raskere og forstår mer av teksten. Samtidig trenes kroppens motorkraft.
Nora Kulset og Frode Thorjussen, musikk- og småbarnspedagoger og ansvarlig for musikkmanesjen.no, et musikknettsted for voksne som omgås små barn.
På musikkmanesjen.no handler det om musikk og kultur med de små barna, liten og stor hånd i hånd. Musikkmanesjen ha gjennom mange år samlet seriøse og gode sanger til bruk i både privat og profesjonell sammenheng.
Oslo, Norge, 2001