Artikkel av Aina Johnsen
De nybakte foreldrene har endelig blitt enige om hva poden skal hete, og den neste store avgjørelsen må tas: Skal barnet døpes, eller er det best med en verdslig navnefest? Dersom den kulturelle og religiøse bakgrunnen er svært forskjellige, kan det bli en tøff avgjørelse å ta. Hva ligger egentlig i en kristen dåp, og hva skjer på en navnefest?
Dåpen
Det er ved dåpen du melder barnet ditt inn i
Den norske kirke. For de troende er dåpen det grunnleggende sakramentet
som danner utgangspunkt for den døptes liv i troen og i kirken.
Omkring 50 000 barn blir døpt inn i Den norske kirke hvert år.
I tillegg til foreldrene, krever kirken at barnet skal ha mellom to og
seks faddere som skal være tilstede ved dåpen og som forplikter
seg til viktige oppgaver når det gjelder barnets kristelige oppdragelse.
Fadderne må være over 15 år og medlemmer i Den norske
kirke. Dåpens forpliktelse er: ”Dere som i dag bringer dette barnet
til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens
og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet
og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å
be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å
bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når
han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.” Barnet
blir ved dåpen båret inn i kirka og til døpefonten der
presten tegner ham med korsets tegn og heller vann over barnets hode tre
ganger. Barnet blir så velsignet og er så et fullverdig medlem
av statskirken.
Kirken regner ikke lengre kristendomsundervisningen som fullverdig dåps-, eller konfirmasjonsopplæring, og har derfor trappet opp egne undervisningsopplegg til sine døpte. Arbeidet med dåpsopplæring i menigheten er ofte fordelt på søndagsskole, barneforeninger, kor, speidergrupper osv. I tillegg får foreldrene en egen opplæringspakke tilsendt. Et regjeringsoppnevnt utvalg startet i juli 1999 arbeidet med å vurdere om dåpsopplæring bør lovfestes. Utvalgets kartlegging kommer i lys av samfunnsutviklingen og endringen i skolens kristendomsundervisning.
Dåp meldes i god tid til menighetens prest. Dersom det er mulig skal presten ha samtale med foreldrene om dåpen og dåpsliturgien før dåp finner sted. Ønsker du mer informasjon om dåpen og dåpens forløp/liturgi finner du mer informasjon på nettsiden til Den norske kirke.
Navnefest
Det blir stadig mer populært å benytte seg av Human-Etisk Forbunds navnefester. Omtrent 2 000 foreldrepar velger hvert år dette alternativet. Seremonien finner sted i rådhus, kultur- eller samfunnshus, og er åpen for alle uansett religiøst ståsted. Navnefesten er et verdig alternativ til dåpen, med musikk, sang, diktlesning og tale. Du ttrenger ikke være medlem i Human-Etisk forbund for å benytte deg av tilbudet, og barnet ditt blir ikke medlem av å delta på navnefesten. Seremonien varer ca èn time, og barnet får med seg en minnetavle illustrert av Edvard Munch. Borgerlig navnefest arrangeres i de fleste større byer. Du må betale noe for å delta, og prisen er noe høyere for de som ikke er medlemmer i Human-Etisk Forbund. Mer informasjon finner du på websiden til Human-Etisk Forbund.Privat markering
Det er ingen lov som sier at du må benytte seg av tilbudene fra Human-Etisk Forbund eller Den norske kirke. Dersom det viktigste er å ha en markering av navnevalg og å hylle den nyfødte, kan du fint invitere til fest på egen hånd. Høytidelig blir det uansett dersom du dekker på med duk og stearinlys, og har laget en tale som sier noe om hvor glad du er for at denne dagen endelig er kommet. Ønsker du et mer barnevennlig alternativ, kan du bytte ut oppsatsene med ballonger, og lese et kapittel fra Ole Brum. Besteforeldre og tanter kommer like feststemte til markeringen uansett hvilken måte du ønsker å feire den, og gavebordet blir like velfylt. Tross alt er det din egen lille skatt som skal feires. Kan det bli mer høytidelig enn det?
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999