Artikkel av Aina Johnsen
Førsteamanuensis Kari Blom har skrevet bok om norsk barndom gjennom 150 år.
Boken er både tankevekkende og morsom, og passer godt også for andre enn
pedagoger og førskolelærere.
Visste du for eksempel at barna aldri har hatt mindre tilsyn av voksne enn i første etterkrigsperiode, samtidig som at man aldri har hatt flere hjemmeværende husmødre? En undersøkelse som Norges Husmorforbund foretok høsten 1950 viser at husmødrene bare brukte en time om dagen til stell av barn. Eller visste du at Norge var det første landet i verden som fikk et offentlig barnevern? Vi var dessuten først i verden med 7-årig obligatorisk skole for alle. Blom kan også fortelle at det i norske byer i 1875 var mer enn 50 tobakksfabrikker som sysselsatte over 600 barn, og at halvparten av arbeidsstokken i Tiedemans Tobaksfabrikk var gutter og jenter under 15 år.
Selv om boken "Norsk barndom gjennom 150 år" er tilpasset førskolelærerutdanningens krav til historisk perspektiv og akademisk språk, åpner boka for mange tankevekkende problemstillinger for vanlige foreldre. Hva er egentlig en god barndom? Alfred Oftedal Telhaug forteller følgende om norsk barndom på 1940-tallet:
"Vi barna levde et liv med mye frihet, og så gikk vi heldigvis bare annen
hver dag på skolen slik skikken var på landsbygdene, og det fortsatte vi med
like til vi ble konfirmert. Derfor levde vi kronisk som omstreifere og erobrere
i våre egne omgivelser, og hadde stor radius. Kom vi hjem fra skolen en
februardag og isen hadde lagt seg, så hadde vi ingen bekymring for heimearbeid
og lekser til neste skoledag, men vi kasta skoleveska i nærmeste kroken, hentet
frem skøytene, og med en i hver neve jogget vi de fire-fem kilometrene gjennom
lyng, gras og torvmyrer fram til Gamlamyrå, vårt Davos eller St. Moritz."
Fra frislepp til mediekonsum
Som en kontrast til etterkrigstidens frislepp, kan man se på dagens mediebruk blant barn. Statistisk sentralbyrå mente i 2003 at det samlede mediebruk blant barn er kommet opp i 5 timer. Barn mellom 9 og 12 år bruker to timer per dag bare foran TV'n. Dagens regulerte barndom står i sterk kontrast hva man tidligere tilbød barn av frihet, fattigdom eller barnearbeid. Men, sett i en historisk kontekst minner Blom om at også barnearbeid var sett på som noe positivt. Arbeid var en velsignelse, også for barn. Det er lett å sammenligne med dagens skolesystem, der utdanning er sett på som en velsignelse fra barna er 6 til de er ferdig utdannet 20 år senere...
Endrede boligforhold
På slutten av 1800-tallet levde arbeiderklassefamiliene stort sett på ett rom. Hele familien sov på madrasser på gulvet, en fleksibel løsning der madrassene ble lagret i en seng om dagen. De store forskjellene før krigen kan leses ut av den historiske statistikken for viser at hele 68% av norske hjem hadde en eller annen form for fast hjelp i huset i 1930. Boliger var dyrt, arbeidskraft var billig. Etter krigen endret bildet seg totalt.Enorme omveltninger
Mens to rom og kjøkken hadde vært vanlig standard i årene før krigen, ble tre rom og kjøkken vanlig etter krigen. Barna fikk da et eget soverom, som også fungerte som lekerom. Eget rom fikk barna imidlertid ikke før ut på 80-tallet. Da utgjorde fireromsleilighetene størstedelen av ferdigstilte boliger.
Vanskelig å forestille seg
Det er vanskelig å forstå den enorme endringen som har vært i boligkonsumet i Norge i løpet av få generasjoner. Trangboddhet og store barnefamilier endret gatebildet totalt. Barn lekte der det var plass til å leke, gjerne i gatene. Kari Blom konkretiserer ved å vise til Ladegårdsgaten 48 i Bergen; et vanlig, bergensk trehus. Hele 77 mennesker bodde i bygården i 1875, derav 50 barn under 15 år. Bare i kjelleren bodde det 26 personer. Mange av familiene delte kjøkken. Toalettet var antakelig bare en felles bøttedo i bakgården.- Hvordan de ellers ordnet seg, er det vanskelig å forestille seg, skriver Kari Blom.
Kari Blom har skrevet boken "Norsk barndom gjennom 150 år"
Oslo, Norge,
2004