Artikkel av Aina Johnsen
5 foreldre har fått medhold i sin klage til FN-komiteen om den nåværende
fritaksordning for KRL-faget i norske skoler. Human-Etisk Forbund mener faget
enten må legges radikalt om, eller så må regjeringen åpne for fullt fritak fra
religionsundervisningen. Lars Gule i Human-Etisk Forbund kaller dagens ordning
for et kristendomsfag med "nogo attåt".
Uttalelsen fra FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og
aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL-faget.
Fritaksordningen er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns
religiøse og moralske oppdragelse, slår FN-komiteen fast og viser til artikkel
18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den sier blant annet
noe om foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske
oppdragelse. Skolene har lov til å undervise i religion og livssyn, men komiteen
legger vekt på at dagens ordning med delvis fritak er svært vanskelig å
gjennomføre i praksis.Menneskerettskonvensjonen som er en del av norsk lov, og dette er en bindende avgjørelse Norge er forpliktet til å respektere. Human-Etisk Forbund mener faget må legges helt om, eller gi fullt fritak for de foreldrene som ønsker det.
I 1997 ble religionsundervisningen lagt om, og regjeringen innførte KRL som et nytt obligatirisk religionsfag i det norske skolesystemet. Mens man før kunne ble fritatt for all religionsundervisning, får man nå bare fritak i begrensede deler av undervisningen. Elevene må dessuten ha med seg skriftlig beskjed fra foreldrene i disse timene. Det er opp til foreldrene selv å finne ut hvilken del av undervisningen som er i strid med deres egen religion eller livsfilosofi, noe som gjør fritaket vanskelig siden foreldrene normalt bare får en overflatisk oversikt over undervisningen.
Bør legges radikalt om
Lars Gule i Human-Etisk Forbund mener det er vanskelig å si hva uttalelsen får å si for KRL-undervisningen på kort sikt.- Human-Etisk Forbund mener faget må legges radikalt om for at det ikke skal bli behov for noen fritaksordning. Det ser ikke ut til at myndighetene vil gå den veien. Derfor er fullt fritak viktig for oss, sier generalsekretæren som ønsker at også forbundets barn skal få et skikkelig alternativt tilbud, ikke bare gå i skolegården eller sitte på biblioteket.
- Ideelt sett ønsker vi at faktakunnskaper om religioner og livssyn
blir integrert i annen undervisning, som i historie og samfunnsfag, norsk og
lignende. Da må undervisningen være livssynsnøytral, objektiv og kritisk.
Da kan man heller ikke ha som formål å føre barna inn i troen. Dette må man
overlate til foreldre og menigheter - utenfor skoletiden, understreker Gule.
Kristendom light
Human-Etisk Forbund mener det et problem at en så stor del av faget er viet kristendommen – hele 55 %. Hovedvekten på kristendom, fokuset på å gi barna en tro samt skolens kristne formålsparagraf, gjør at forbundet kaller KRL-faget for et kristendomsfag med "nogo attåt".- KRL-faget er uakseptabelt fordi det har som målsetting å føre barna inn i "deres" tro. Vi mener at barn ikke har noen tro og at de bør få vente med å ta stilling til valg av livssyn til de er modne for det. Vi ønsker at barna skal få utvikle seg selv, stille spørsmål på skolen, for så å kunne ta stilling til livssyn - gjerne med hjelp av foreldrene, sier generalsekretæren som vil følge nøye med på hvordan departementet i praksis møter kritikken fra FNs menneskerettskomité.
Les mer på nettsidene til Human-Etisk Forbund
Gå til [Forrige nyhetsside] [Neste nyhetsside]
Aina Johnsen
Oslo, Norge,
2004