Norge har i dag cirka 200.000 astmatikere. 9-12 prosent blant barn og 4-5 prosent blant den voksne befolkningen. I England meldes det om at hele 40% av alle barn har astma. Forekomsten av allergi er enda høyere, og hvert tredje barn sliter nå med allergi i mange europeiske land. Miljøfaktorer i barneårene ser ut til å spille en avgjørende rolle, og hyppige antibiotikakurer samt et for rent oppvekstmiljø virker uheldig for utviklingen av astma og allergi. Luftkvalitet er viktig både for utvingen av astma/allergi og for livskvaliteten for de som allerede sliter. Problemet er bare at man vet lite om hvilke tiltak som hjelper og hvordan vårt kalde vinterklima virker inn på plagene.
 

20 kubikkmeter luft i døgnet
Det handler om små partikler som vi puster inn. Hvert døgn puster vi inn 20 kubikkmeter luft. Halvparten av alle ”store” partikler går inn i luftveiene, og hele 95% av de små partiklene. Veistøv og vedfyring er de største synderne, noe som går verst ut over byfolk som utsettes for begge deler om vinteren. Mens friske folk klarer å kvitte seg med mesteparten av svevestøvet, sliter astmatikere, syke og barn med å transportere bort partiklene. Dessuten vet man at luftforurensing kan gi lavere fødselsvekt og høyere barnedødelighet.

Forskerne strever med å kartlegge årsakene til at luftforurensing gir økt dødelighet og større problemer med astma og allergi. Bybefolkningen utsettes for en relativt omfattende helsebelastning, sier forsker Ronny Klæbo i Transportøkonomisk institutt. Dermed er det vanskelig å isolere for eksempel veistøv. Man vet at svevestøv er uheldig, men man vet ikke om det er de ”store” partiklene som er farlige, eller om det er de ultrafine partiklene som er den største synderen. Piggdekkavgift eller forbud gir gode effekter på å fjerne de store partiklene, men piggfrie dekk som kjører på hard underlag frigjør mange små partikler. WHO har nylig kommet med en rapport som konkluderer med at det er de minste partiklene som er farligst. Rapporten prøver til og med å gi en oversikt over hvor mye livet blir forkortet for innbyggerne i luftforurensede områder. Ut fra oversikten taper nordmenn ”noen måneder”, mens innbyggere lengre sør i Europa mister et par år på livslengden sin. Faktisk er langtidseffekter av luftforurensing plassert som nummer to på rangeringen over faktorer for tap av livsår. Hjemmeulykker er rangert høyest, mens trafikkulykker er rangert som nummer tre.

Det er med andre ord ingen tvil om at luftforurensing gir økte problemer med astma og allergi, og at det gir en høyere dødelighet. Europeiske politikere ser at de må gjøre noe, og EU har kommet med direktiver som skal redusere svevestøvet. Likevel bevilges det alt for lite til forskning. Problemet er så sammensatt, at erfaringer fra Sør-Europa ikke kan overføres til oss. Dekk og asfalt oppfører seg annerledes i kulde enn i varme. Astmatikere tåler svevestøvet betydelig dårligere enn andre. De lokale variasjonene er også store.

- Busser som kjører i byer som er utformet som et basseng, som Oslo og Drammen, bør ha filter som fjerner partiklene, sier Klæboe som ikke er begeistret over politikernes fokusering på grenseverdier. – Det er volumet av den samlede forurensingen vi får i oss i løpet av livet, som betyr noe. Partiklene kan bli i kroppen i flere år. Overskridelsene betyr mest for de som allerede er syke.

Kroppen kvitter seg med forurensingen på forskjellige måter
La oss se litt på hvordan kroppen vår kvitter seg med partiklene. Store partikler fjernes i de øvre luftveiene. Slimheiser transporterer partiklene opp i munnhulen. Små partikler avsettes i lungene. Der brytes partiklene ned eller de går over i lymfesystemet. Spiseceller (makrofager) omslutter også de uløselige partiklene, som kan bli i kroppen i flere år. Partikler kan også hostes opp, en effektiv metode kroppen til røykere og lungesyke tar i bruk. Barn har trangere luftveier og kvitter seg i større grad med partiklene høyt oppe i luftveiene. Astmatikere sliter. De har mer partikler i lungene enn andre, bronkiene er trangere og mer slimete. Astma er en betennelsesreaksjon i lungene som ikke går over. Forurensing i lufta kan gi astmaanfall der pasienten har vanskelig med å puste. KOLS-pasienter sliter enda mer, og forsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttet sier at de fleste røykere vil få en eller annen form for KOLS når de blir gammel. ”Middels” store partikler fjernes ikke av kroppen. De puster vi rett og slett inn og ut igjen. Det vil si – astmatikere må i større grad enn andre avsette også disse partiklene. Vi vet lite om hva som skjer med de ultrafine partiklene i kroppen vår, men de er funnet i organer som hjerte, hjerne og nyre.

Befolkningsstudier kan gjøre oss noe klokere, men ikke mye. Professor Per Nafstad på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo sier at man har studier som viser en klar økning i dødsfall etter økte utslipp, men studiene sier lite om dette er dødsfall som ville ha kommet uansett og som blir fremskjøvet av økt forurensing. Hva man helt tydelig ser, er at årsaken til disse økte dødsfallene (WHO estimerer en økt dødelighet ved forurensing på 0,5%) er hjerte/lungesykdommer. En undersøkelse gjort i Oslo og Nederland der man har fulgt 16.000 personer fra 70-tallet, konkluderer med at de som ble eksponert for svevestøv hadde en noe økt risiko for lungekreft og KOHLs. Nafstad mener også at selv lave nivåer av forurensing har en negativ helseeffekt, men han er usikker på om svevestøv utløser astma og allergi. Forskning frem til nå har bare vist at tilstanden til astmapasienter forverres ved økt luftforurensing.
 
Et puslespill av en forskningsjobb
For knekke partikkelproblemet, ser det ut som at man må gå direkte til kilden. Hva sier forskerne som har analysert svevestøv fra trafikk og vedfyring? I Norge har man ikke lengre utstyr til å gjøre forsøk med veislitasje. Den flere tonn maskinen står og ruster på et lager. I Sverige har man kjørt tester på forskjellig underlag og med forskjellige dekktyper. Heller ikke svenskene har gjort optimale forsøk. Maskinen kan ikke gå mer enn 70 km/t, og den er ikke prøvd i kuldegrader. Temperatur og luftfuktighet har nemlig noe å si på hvordan disse partiklene oppfører seg. Hva forskerne på Lund tekniska högskola har funnet ut, er at antallet og størrelsen på partiklene varierer veldig på hvilket underlag man bruker, hvilke dekk man bruker og hvor fort man kjører. Myk asfalt og piggdekk gir mange store partikler, mens hard asfalt og vanlige dekk gir mange små partikler. Jo større hastighet på veien, jo mer svevestøv. Og, halvparten av all svevestøv eksponeres langs veien. Folk som bor eller går gatelangs er dermed spesielt utsatt. Vedfyring er et annet problem når det gjelder svevestøv. Heller ikke her vet man om det er støvet fra sot eller aske som er problemet. Oslopolitikerne har i flere år gitt støtte til husstander som vil bytte ut sine gamle vedovner med moderne ovner. I fjor ga Enova støtte til norske husstander som ville investere i ut til pelletsovner. Disse ovnene gir utvilsomt en bedre energiutnyttelse, men oslopolitikerne kan skyte en hvit pil etter bedre luftkvalitet.

- Til vår store overraskelse er partikkelutslippene faktisk større ved moderne rentbrennende vedovner, enn med de gamle ovnene. Det er lite sot, men mye aske som kommer ut av de rentbrennende ovnene, sier Morten Berntsen ved Teknologisk Institutt. Instituttet har fått EU-midler til å finne en løsning på problemet. Prosjektet Cleanair er nylig avsluttet. Teknologisk Institutts oppgave var å lage en renseenhet som kunne plasseres oppå pipen for å fjerne svevestøv. Enheten som er utviklet renser 95% av piperøyken ved å kjøre den gjennom et elektrisk felt. Enheten slår seg av og på av seg selv, den koster ikke all verdens og filteret skifter feieren når han kommer på besøk. En ide til investeringsstøtte for handlingsivrige politikere?
 
- Mer til forskning i Norge
Svevestøvproblemet er for stort til å oversees, og for komplisert til å ta snarveier. Også norske politikere må gi mer penger til forskning. – Det er så få mennesker som har forsket påsvevestøv i Norge, at man kan omtrent plassere dem alle sammen inne i en telefonkiosk samtidig, sa Ronny Klæbo humoristisk på et seminar om helse og partikler som Vegdirektoratet holdt i sommer.

Klæbos poeng var at svevestøvproblemet er så komplisert at forskning fra andre land ikke uproblematisk kan overføres til kalde Norge. Vi må forske selv! Når EU-politikere fokuserer på hvor store partikler man skal begrense, snakker norske politikere om grenseverdier. Økt dødelighet og økning i antall sykehusdøgn er viktige indikatorer her. Kanskje er både grenseverdier, begrensninger ut fra partikkelstørrelse og fokus på økt dødelighet et bomskudd. Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomster av astma og allergi. 40 prosent av alle skolebarn i Oslo har allergi, mens rundt 12 prosent lider av astma. Tallene er doblet på 20 år. I 1994 døde 617 personer av astma i Norge. Da fikk Sosial- og helsedepartementet laget en faktarapport i forbindelse med en handlingsplan der astma og allergi skulle forebygges. Rapporten konkluderte med at astma alene kostet samfunnet 4 milliarder kroner årlig. Likevel vet vi sørgelig lite om hva som er årsaken til plagene og hvordan de kan forebygges. Hvilke konsekvenser det har for barn å vokse opp med astmaproblemer i gymtimen og høysnue i pollensesongen trenger vi ikke forskere til å understreke. Svevestøv må tas alvorlig når urbaniseringen er rådende distrikstpolitikk og veitrafikk blir alternativet når kollektivtilbudet svikter. Da holder det ikke med avgifter og investeringsstøtte man ikke en gang vet virker.
 
Gir vi barna en for steril oppvekst?
Det foregår en god del medisinsk forskning på området, og barns følsomhet er en viktig nøkkel for å finne årsaker til hvorfor forekomsten av astma og allergi har eksplodert i vesten. For rent oppvekstmiljø og for mange antibiotikakurer kan være viktige årsaker til utviklingen. Studier mellom land gir viktige indikasjoner på hva som kan være galt. Blant annet viser legene til at vi i vesten har så store problemer med astma og allergi, mens man i de tidligere østblokklandene ikke hadde tilsvarende problemer på tross av den omfattende industriforurensingen som befolkningen slet med.
 
Doktor Audun E. Berstad har pekt på hvordan vår reduserte mikrobielle belastning kan føre til økt forekomst av allergi. Det har nemlig vært en dramatisk økning i forekomsten av sykdommer knyttet til atopisk allergi, som f.eks. astma, høysnue og eksem, i land med et vestlig levesett i løpet av de siste tiårene. Årsakene til allergi er fortsatt uklare, men miljøfaktorer som redusert mikrobeeksponering under oppveksten i et moderne samfunn, bidrar trolig til allergisk sensibilisering via slimhinnene, hevdet Berstad i sin prøveforelesning for den medisinske doktorgrad på Universitetet i Oslo. Doktor Martinus Løvik mener vår moderne livsstil er problemet, og viser i Tidsskriftet for den norske Legeforeningen til forskningsprosjekter over at steinerskolebarn har mindre astma og allergi enn andre. Samtidig kan det styrke immunsystemet til barna dersom de starter tidlig i barnehagen.

Også internasjonalt blir astma regnet blant de mest økende helseproblemene. Norges Astma- og Allergiforbund peker på at her i Norge prioriteres denne pasientgruppen lavt. Det må vi si oss hjertelig enig i. Når det i så stor grad handler om våre barns oppvekst, helse og livskvalitet, er det merkelig at forskerne fremdeles vet lite. Enda mer merkelig er det at politikerne tar en rekke grep og iverksetter tiltak uten å ha tilstrekkelig kunnskap om problemet.
 

Aina Johnsen