Artikkel av Aina Johnsen Rønning
Foreldre flest er livredde for at barna deres skal få i seg noe de ikke tåler, og gjør hva de kan for å barnesikre hjemmet. Av og til er imidlertid uhellet ute, og rådville foreldre gjør sitt beste for å rette opp skaden. Det er imidlertid en myte at foreldre bør fremkalle brekninger hos barna, sier Giftinformasjonssentralen.
Giftinformasjonssentralen er bekymret for at nettsteder og blader anbefaler foreldre om aktivt å fremkalle brekninger hos barn som har fått i seg en plante eller et kjemikalie som kan være giftig.- Giftinformasjonen anbefaler imidlertid dette meget sjelden, dette fordi det er veldig sjelden nødvendig, det er traumatisk for barn og ofte er det ikke produktivt. Vi finner dessverre også råd som av og til direkte kan forverre en eventuell forgiftningsskade, sier rådgiver i Giftinformasjonssentralen Lise G Ringstad.
- Faget vårt toksikologi er i stadig endring. Det forskes og rapporteres om nye behandlingsformer og man går bort fra andre typer behandlinger på grunn av erfaringer som er gjort. Enkelte stoffer og planter viser seg for eksempel å være mindre farlige enn man tidligere antok. Tiltakene som iverksettes ved slike eksponeringer vil derfor også endres. Rådene vi gir ved henvendelser endres i takt med dette og informasjonsmateriale vårt oppdateres også jevnlig grunnet disse erfaringene, sier Ringstad som anbefaler foreldre om å sjekke de oppdaterte sidene hos Giftinformasjonssentralen.
9000 henvendelser
Giftinformasjonen mottar årlig ca 9 000 henvendelser angående barn og forgiftningsuhell. I de fleste tilfellene er det ikke fare for noen forgiftning i det hele tatt eller det er kun fare for en mild forgiftning. Men av og til vil det være fare for mer alvorlige effekter, og lege eller sykehus behandling vil da være nødvendig.- Mange av henvendelsene våre er om barn og inntak av planter: være seg inne som uteplanter. De fleste plantene er det ikke farlig å smake på, men noen planter er mer problematiske og kan gi irritasjonseffekter og/eller virke på forskjellige organsystemer i kroppen. Førstehjelpen vil uansett være å fjerne eventuelle plantedeler fra munnen og gi litt å drikke (samme hva). Deretter kan man finne ut hva planten heter og kontakte Giftinformasjonen for å få vurdert faren, opplyser Lise G Ringstad.
Det å spise 1 bær av en plante (med unntak av Belladonnaurt) vil aldri være farlig for et barn.
Sopp er også noe barn smaker på. Her er det også veldig forskjellig problemstillinger avhengig av hvilken sopp som er spist. Førstehjelp er som over: å fjerne rester i munnen og gi noe å drikke. Kontakt Giftinformasjonen for å få vurdert forgiftningsfaren og evt behandlingsråd. Ha gjerne soppen/deler av soppen foran deg når du ringer, er lettere å beskrive den da.
Det å kjenne til planter i nærmiljøet: hva de heter og eventuelt giftigheten av dem er alltid en fordel. Giftinformasjonen har en hjemmeside med opplysninger om både relativt ufarlige planter og mer giftige planter.
- Man kan ta en titt der for å se om man finner planten. Hvis ikke kan man ringe til oss for å hjelp. Vi er ellers veldig forsiktige med å gi råd om hva slags planter man skal/ ikke skal ha i stuen/hagen, men hvis man kan unngå de aller giftigste planteartene så er det vel ingen ulempe. Det å sette giftige stueplanter høyt hvis man har små barn er også et tips, sier Lise G Ringstad.
Legemidler og barn
Hvis et barn har spist et legemiddel det ikke skal, så kan det bli alt fra ingenting til alvorlige forgiftninger, det vil helt avhenge av hva slags legemiddel som er inntatt og mengden barnet har spist. Det samme vil gjelde ved feildoseringer av legemidler til barna. Rådet er å fjerne eventuelle tablettrester og gi litt å drikke. Det fjerner vond smak om ikke annet. Deretter kontakter man Giftinformasjonen for vurdering av forgiftningsfare og eventuelle tiltak.En del legemidler er imidlertid lite farlig å ha spist for mye av.
- Fluortabletter til barn av styrke 0,25 mg kan et barn spise 100 stykker av før vi må begynne å vurdere forgiftningsfaren. Barnet kan nok få mage/tarmsymptomer på antall tabletter fra 20-100 stk men det er på grunn av søtningsstoffet i tablettene. Barnevitaminer (som ikke inneholder jern) er det heller ikke farlig å spise en del ekstra av, sier Lise G Ringstad.
Viktig å forebygge
Oppbevar legemidler utilgjengelig for barn. Les alltid bruksanvisning/legens anvisninger og dosering. Sjekk alltid at du har tatt riktig flaske/eske. Gi aldri medisiner i mørke. Kall aldri medisin for "sukkertøy", "saft" eller "godt" når du gir den til barn.Små barn er interessert i vesker. Hvis noen i familien, f.eks. bestemor, må gå med medisin i håndvesken, bør denne holdes utenfor barns rekkevidde.
Husholdningsprodukter, garasjeprodukter, maling etc. kan barn finne på å både smake på og søle på hud og øyne. Ved inntak kan det være flere problemstillinger fra irritasjon av slimhinner til etserisiko og/eller fare for påvirkning av bevissthet, respirasjon, hjerte etc. Mange husholdningsprodukter er heldigvis sammensatt slik at en liten smak ikke vil utgjøre noen stor fare for et barn, men det finnes også produkter som er veldig giftige og hvor en liten smak kan være nok til å gi symptomer.
- Vi anbefaler derfor å oppbevare alle slike kjemikalier utilgjengelig for barn. Av samme grunn anbefaler vi også at voksne setter produktet bort med en gang etter bruk, samt at korken alltid er skrudd godt fast. Barnesikre korker er imidlertid ikke en garanti for at barn ikke skal kunne få opp flasken, minner Lise G Ringstad om.
Behold produktet på orginalemballasjen, hell produktet aldri over på andre flasker.
Hvis er barn har fått i seg noe av et slikt produkt: Gi drikke og kontakt
Giftinformasjonen for vurdering.
Hvis søl på hud: skyll straks med rennende lunkent vann, fjern tilsølt klær og
kontakt Giftinformasjonen for å få råd om eventuell videre oppfølging.
Hvis sprut i øyne: skyll straks med lunkent rennende vann i myk stråle, kontakt
Giftinformasjon for råd om eventuell videre oppfølging.
Medisinsk kull
Som regel vil en liten smak av noe som ikke er ment å spises ikke være farlig, men noen stoffer er farlige selv i små mengder. Andre stoffer er mindre farlige, men disse vil også kunne gi forgiftninger hvis mengden er stor nok. Når slike uhell skjer, kan det å gi medisinsk kull være viktig for å forhindre alvorlige symptomer. (I motsetning til det mange tror, skal man generelt ikke forsøke å få barnet til å kaste opp).Giftige stoffer må ofte tas opp fra tarmen før de kan påvirke kroppen. Medisinsk kull virker ved å binde til seg giftstoffene, slik at opptaket til blodet, og dermed kroppen, reduseres.
Kull er i seg selv helt ufarlig, men det er ikke alltid riktig eller nødvendig å gi kull. Derfor bør Giftinformasjonen (22 59 13 00, hele døgnet) kontaktes først. For eksempel skal en ikke gi kull til personer med nedsatt bevissthet, eller til personer som kaster opp. En skal også være forsiktig med å gi kull til barn under 9 måneder. Dessuten skal en ikke gi kull, dersom det senere skal gis brekkmiddel hos lege.
Til barn over 9 måneder, anbefaler vi vanligvis å få i barnet 10 gram kull, eller så mye som mulig.
- Det kan dessverre være vanskelig å få i barn kull. Kulloppløsningen smaker lite, men den er svart og kornete. Du kan eventuelt forsøke å gjøre den mer fristende ved å blande kullet i noe barnet liker, for eksempel saft, brus, yoghurt eller myk fløteiskrem. Medisinsk kull får du kjøpt på apoteket. Vi anbefaler bruk av flytende medisinsk kull, tipser Lise G Ringstad.
Brekninger
Å fremkalle brekninger anbefaler Giftinformasjonssentralen generelt ikke lenger. Det viser seg at det sjelden er nødvendig, det er traumatisk for barnet og vanskelig å få til.- I de tilfellene hvor vi vurderer dette som nødvendig anbefaler vi brekkmiddel hos lege eller i verste fall ventrikkelskylling (mageskylling) på sykehus. Brekninger skal uansett aldri fremkalles ved inntak av etsende stoffer eller petroleumsdestillater. Eller hvis barnet er bevisstløs eller har kramper., sier Ringstad.
Giftinformasjonen har nylig utgitt en bok "Farlig eller Ufarlig", i samarbeid med Dialogen forlag, om barn og forgiftninger. Boken er svært omfattende og retter seg direkte til småbarnsforeldre, barnehager etc i det den tar for seg forgiftninger/faren for forgiftninger hos barn.
Les også: Lekegrindas oversikt over giftige stueplanter, og Lekegrindas oversikt over hva småbarnsforeldre bør ha i medisinskapet.
Gå til [Forrige nyhetsside] [Neste nyhetsside]
Aina Johnsen
Oslo, Norge,
2007