Artikkel av Aina Johnsen
Man
skulle nesten tro at barn var skånet for psykiske problemer.
Sannheten er at minst like mange barn som voksne har
alvorlige psykiske forstyrrelser. Selv ikke depresjoner er uvanlig, og
barna som rammes kan være godt under skolealder.
20 prosent av barn i Norge sliter daglig med en eller annen form for psykiske problemer. Det handler om angst, depresjoner, adferdsforstyrrelser og stressreaksjoner. 5 prosent av barna lider av det en regner som alvorlige lidelser. Mens det i den voksne befolkningen er damene som er hardest rammet, er det guttene som lider mest når vi tar for oss barna. Adferdsforstyrrelser er mest vanlig. Hele to tredjedel av de som behandles har problemer med å kontrollere adferden sin. Tre til fire ganger så mange gutter som jenter har adferdsproblemer. Jentene sliter med emosjonelle problemer. Så mye som 2,5% av barna har emosjonelle forstyrrelser. Forskjeller i kultur og oppdragelse forklarer forskjellene. Men, når man skal prøve å forstå hvorfor barn får psykiske problemer, har gener og oppvekstmiljø stor betydning.
Emosjonelle forstyrrelser
Barnet virker engstelig. Hun tør ikke ta ordet i klassen. Hun har få venner og hun begynner lett å gråte.Det er minst like mange jenter som gutter som lider under emosjonelle
forstyrrelser. For de fleste gir det dårlige selvbildet seg utslag
i angst, men angsten kan utvikle seg til tvangstrekk og fobier. De fleste
barn har perioder der de er engstelig for fremmede og nye situasjoner.
Dersom du synes at perioden begynner å trekke ut, bør du spørre
deg for på helsestasjonen. Emosjonelle forstyrrelser er nemlig vanskelig
å oppdage, for barna gjør lite vesen av seg. De er stille
og snille. De plager ingen og er sjelden til bry. Verken lærere eller
foreldre ser disse ”usynlige” barna. Årsaken til emosjonelle problemer
ligger ofte i indre forhold eller problemer i familien. Mor er kanskje
deprimert og er glad for at barnet ”klarer seg selv”. På overflaten
virker familien harmonisk, under overflaten sliter familiemedlemmene med
dårlig kommunikasjon, barna overbeskyttes eller blir satt under hard
disiplin.
De fleste barna vokser av seg problemene. En tredjedel tar problemene
med seg i voksen alder.
Adferdsforstyrrelser
Barnet er vanskelig. Han slår sine jevnaldrende venner og barn som er yngre enn ham. Han er ulydig, høyrøstet og provoserende.De fleste som sliter med adferdsforstyrrelser er gutter. Gutter har fra før av en mer utagerende adferd, og kulturen vår tillater mer av guttene enn den gjør av jentebarna. De ”vanskelige” barna har ofte en negativ utstråling fordi de er grunnleggende misfornøyde og mistenksomme. I tillegg til å være fysisk aggressive, er de rastløse og sliter med konsentrasjonsproblemer på skolen. Dette er en måte for guttene å utagere på i en kultur der det ikke er legitimt for dem å gråte. Tristheten blir til hat og sinne, følelser som ikke er så lett å gjennomskue som tristhet og ensomhet.
De vanskelige barna fanges inn i en ond sirkel, der andre barn tar avstand fra dem fordi de er destruktive, og de blir enda mer ensom og mistenksom. Barn med adferdsforstyrrelser kommer ofte fra hjem som er ustabile og lite harmoniske, gjerne med foreldre som krangler høylytt. Foreldrene har lite overskudd, de har problemer med å sette klare grenser og de sender barna ut av hjemmet for å ”aktiviseres”. Utydelige grenser er svært uheldig for alle barn. For å senere skulle sette grenser på egen hånd (ytre grenser), må foreldrene ha banet vei ved å gi barna indre grenser. Grensene blir en del av barnas identitet, og er nødvendige for at barna skal føle seg trygge og verdifulle for seg selv og andre. Det er med andre ord foreldrenes ansvar å gjøre barna elskverdig. Samtidig skal en ikke legge skjul på at det er arvelige forhold som spiller inn. Det å sende barna ut av huset på forskjellige organiserte aktiviteter kan slå negativt ut på barn som er stresset i utgangspunktet. Inntrykkene blir for mange, og barna får konsentrasjonsproblemer og rastløshet. Dersom mor og far i tillegg mangler overskudd på grunn av en stresset jobbhverdag, vil barnet bli styrt av sin egen utrygghet ovenfor omgivelsene. De fleste barn går gjennom perioder med store følelser som barnet prøver å unnslippe ved å ty til vold og aggresjon. Stabile voksne og jevnaldrende er viktig for at barnet skal ledes gjennom perioder preget av frustrasjon.
Det er ingen selvfølge at barna vokser av seg adferdsforstyrrelsene. Aggresjonen fører ofte til at barnet enten blir gående alene, eller at det blir en ledertype. I mange tilfeller vil gutter med adferdsforstyrrelser bli innblandet i kriminelle handlinger og/eller rusmisbruk.
Utviklingsforstyrrelser
Barnet er sent utviklet på ett eller flere områder. 5% av barna rammes av forsinket utvikling.Det er flest gutter som rammes, antakelig har det arvelige årsaker. Oppvekstvilkårene har stor betydning for hvordan barna utvikler seg senere. Utviklingsforstyrrelser er for eksempel dysleksi, dysfasi og autisme.
De fleste barna klarer seg godt med hjelp og forståelse fra omgivelsene.
MBD
MBD eller hyperaktivitet på folkemunne, er en forstyrrelse i hjernen som gjør at barna er svært aktive. Barna har store konsentrasjonsvansker og de har oppmerksomhetsproblemer. Barnet klarer seg dårlig på skolen, de har ofte lese og skrivevansker og de oppfattes gjerne som klossete. Barna mangler impulskontroll og glemmer å tenke før de handler. På mange måter minner MBD om adferdsforstyrrelser, og det er viktig at barnet utredes slik at det får riktig behandling. MBD-barna kan behandles med sterke medisiner som inneholder amfetamin slik at barna blir roligere. Diett kan også hjelpe. Årsaken til MBD er som regel en medfødt genetisk disposisjon, viser en norsk tvillingundersøkelse gjort av Helene Gjone.Omtrent halvparten av barna vokser av seg diagnosen, resten tar med seg problemene inn i ungdomstiden, og noen blir ikke kvitt MBD før de er godt voksen.
Les mer på sidene til Rådet for psykisk helse.
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999