|
![]() |
|
| Scrapp babyalbumet!
Artikkel av Aina Johnsen Rønning
Mange tror at scrapping er å lage fotoalbum. Det er i beste fall bare halve sannheten. Scrapping er morsommere, vanskeligere og mye dyrere. Kommer du inn i det, blir du lett avhengig. Selv om du egentlig er en av dem som venter til årets slutt med å sette bildene i album, eller lar bildene ligge i skrivebordsskuffen eller på harddisken.
Mer populært enn golfDet er to store forskjeller på å lage et vanlig fotoalbum, og det å scrappe. Først og fremst legger du albumarkene inn i plastlommer. Dermed kan du inkludere nesten alt i albumet - alt fra skjell du fant på stranda sist sommer, til barnets første tann som gikk til tannfeen. Den andre store forskjellen er at du tar i bruk moderne teknikker og designkunnskap. Scrapperne kaller arkene sine for Layouts, eller LO. Disse teknikkene og metodene gjør det inspirerende å jobbe med albumet, samtidig som at det er tidkrevende og kostbart.Hobbyen startet blant en gruppe kvinner i Utah, USA, for over 30 år siden. Da samlet Marielen Christensen sin familiehistorie i ringpermer. Hun puttet hvert ark med bilder og historier i plastlommer. Det sies at hun i løpet av fire år hadde hun laget over 50 album. I 1980 ble hun invitert til the World Conference on Records i Salt Lake City for å vise frem albumene og demonstrere hvordan hun laget dem. Hun ble senere invitert til å holde foredrag i mange forskjellige sammenhenger. I 1981 publiserte hun og mannen en ”gjørdetselv-bok”. I dag er disse teknikkene utviklet seg til å bli en egen industri. I USA er dette den 3. største hobbyen blant kvinner, og en undersøkelse fra 2004 viser at scrapping er gått forbi golf i popularitet og omfang (!), og at hver fjerde husstand i Amerika har scrappet det siste halve året. . Den første organiserte scrapbookingsamlingen vi kjenner til i Norge var i Rogaland der kvinner i petroleumsmiljøet tok med seg den amerikanske tradisjonen til oljebyen. I 2002/2003 etableres flere scrapbookingutsalg rundt omkring i landet, og et ukjent antall scrapbooking grupper møtes jevnlig. Flere aktive internettforum opprettes der scrappere over hele landet kan dele erfaringer og idéer og vise frem det har laget. Det største får over 3000 medlemmer de neste to årene. Internett gjør det enkelt for scrapperne å møtes uansett hvor de bor hen i landet. Man stifter kontakt med andre og avtaler treff, - ubyråkratisk og relativt uorganisert. Hobbyen, som i utgangspunktet er ensom og kreativ, blir med ett sosial og dynamisk. Siden utstyret man bruker gjerne er kostbart, sparer man mye på å dele på utstyret. . Ulike designteknikkerInteressen for design har eksplodert de siste årene. Norske menn og kvinner elsker innredning, design og å omgi seg med vakre ting. Søkemassen til designutdannelsene er større enn noen gang. Designinteressen er en av grunnene til at scrapping er blitt så populært. Her kan man benytte seg av akkurat det designet man ønsker, sammen med de håndverksteknikkene man har arvet fra mor eller bestemor. Den gamle symaskinen hentes opp for å sy direkte på kartongen. De proffe tar i bruk italiensk papirkunst-teknikker. Noen lager små knapper i trolldeig. For eksempel. Anything goes, som det heter. ” Det jeg elsker med scrapping er at det ikke finnes noen regler. Alt er lov, og alle mine stemninger, ideer og humørsvigninger kan få fritt utløp i albumene mine.”, skriver Thine på scrapping.no, - Norges største scrappenettsted.
Ta billedserierAlbumarkene kommer i tommer på 6X6, 8X8 eller 12X12. Det siste er det vanligste. Da får man store album som man virkelig kan utbrodere. Selv med såpass store ark, er det vanlig å bare bruke 1-3 bilder på siden. Scrappere lærer seg å fotografere på en annerledes måte. Istedenfor å ta ett bilde av knøttet, tar du en serie bilder. Som gjør seg godt på en LO, der du kan presentere flere sider av knøttets fotballferdigheter eller spiseteknikk. En serie på tre bilder gir mye mer informasjon enn bare ett bilde, og de matcher hverandre slik at designet blir helhetlig og behagelig. Det er vanlig å bruke rammer rundt/under bildene med forskjellige teknikker. Da oppnår man litt av den samme følelsen som gamle bilder gir, men med det moderne uttrykket du selv velger.
Kostbar hobbyUtstyr er et stort tema for scrapperne. I utgangspunktet var nok scrapping en metode der man brukte det man hadde. Kinobilletter, togbilletter, lapper fra frøken og slike ting. Naturligvis lager du akkurat de albumene du ønsker deg, men mitt inntrykk er at dagens scrappere profesjonaliserer metodene sine. Man skreddersyr rett og slett sidene. For å få til det trenger man verktøy. Tenger man kan klippe ut bokstaver og figurer med. Stempel. Tenger som lager forsterkede hull eller små figurer i kartongen. Lamineringsmaskiner og stansemaskiner. Skjæresystemer der du kan skjære ut større figurer og bokstaver like nøyaktig som et trykkeri. Du kan også kjøpe små pyntegjenstander på hobbybutikker. Det gir seg selv at dette kan bli en svært dyr hobby. Men, det trenger ikke bli dyrt. Du kommer langt med lim, saks, kartong og mye fantasi. Så utvikle du verktøykassa di etter hvert. Med en vanlig printer kan du lage de vakreste overskrifter i wordart på de deiligste papirkvaliteter. Det er heller ikke vanskelig eller dyrt å komme i gang. Hobbybutikker, nettbutikker og kontorutstyrsbutikker som Binders selger relativt rimelige startpakker for scrapping, der album, ark og effekter ligger klar i farger og former som uansett gir et helhetlig uttrykk.Alt er lovI USA herjer en "freestylebølge" som nå er kommet til Norge. Da går man tilbake til start, snur bunken en gang til og tenker nytt. "Freestyle is about doing your own thing. Freestyle is about taking your photos, your stories and your ideas and creating projects that let your personality shine through. No borders...no rules..." skriver Autumn leaves sin freestyleblogg . Føler du deg underlegen i forhold til alle de flinke scrapperne som får alt til å se ut som en glossy reklamekatalog, gjemmer du deg bare bak freestylebegrepet. Du er ikke dårligere eller fattigere, du har bare henget deg på den nye trenden...
Scrapping er også et eget språk. Her finner du
språknøkkelen.
|
||
|
|
||