Tilbake til kategorimeny 1 - Svangerskap og fødsel
Tilbake til kategorimeny 1 - Svangerskap og fødsel

- Ikke et skandinavisk fenomen 
Artikkel av Aina Johnsen/Jannicke Wiel 
 
Ofte hører man at bekkenløsning er et skandinavisk fenomen og at problematikken ikke finnes andre steder i verden. Forskere mener at dette er en uriktig antakelse. Bekkenløsning og bekkenvondter finnes overalt, men man snakker om det på forskjellig måte. I noen kulturer er det et ikke-tema, skriver Jannicke Wiel som driver Oslo Yoga hvor hun har kurs i klassisk yoga, dynamisk yoga, gravideyoga, barselyoga, somayoga og Bevisstgjøring gjennom Bevegelse .
 


Det er en velkjent myte at bekkenløsning er en ullen "sykdom" som bare vi gravide i Nord-Europa er belastet med. I et foredrag på Gravid- og barseldagene denne helgen understreket Wiel at dette bare er en myte:

- På engelsk har man ikke noe ord som direkte oversetter ”bekkenløsning”, men de har andre betegnelser: low back and pelvic pain, high relaxine levels. ”Low back and pelvic pain” betyr smerte i korsrygg og bekken, ”high relaxine levels” betyr høyt nivå av relaxin, som er hormonet som gjør at leddbåndene i bekkenet (og andre steder i kroppen) blir slakkere. Man har altså betegnelser som enten beskriver en konsekvens av bekkenløsning (vondt) eller årsaken til bekkenløsning (relaxin).

Foredraget handlet om bekkenløsning, den naturlige sunne åpningen i bekkenleddene som skjer i et hvert svangerskap, og om ubehagene og vondtene som en stor andel gravide opplever som en følge av bekkenløsning. La meg presisere fra første stund at bekkenløsning i seg selv er ikke en diagnose eller en betegnelse på et medisinsk problem. Bekkenløsning refererer til en forandring som skjer i bekkenleddene under svangerskapet som gjør det mulig for bekkenet å klargjøre seg til fødselen. Denne forandringen er styrt av en hormonell forandring i den gravide kvinnens kropp.

Samtidig som bekkenløsning i seg selv er ikke et medisinsk problem, betyr det ikke bekkenløsningen nødvendigvis er problemfri i sine konsekvenser. Mange ubehag og problemer kan følge av bekkenløsning: gangvansker, ubehag og vansker med å finne gode ligge- og sittestillinger, smerter i og rundt bekken, korsrygg og lår, og spenninger i muskulaturen omkring bekkenet.

I Norge har kvinner med bekkenbesvær dannet en forening som har kjempet for trygderettighetene til kvinner med langvarige alvorlige bekkenproblemer. Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB) har gjennom sitt arbeid som handicapforbund gjort bekkenløsning til et mer kjent og anerkjent fenomen, og har vært en pressgruppe som har fått legene og det generelle publikum til å forholde seg mer aktivt og bevisst til bekkenløsning. Dette er både på godt og vondt.

For kvinner med bekkenplager er det godt å få anerkjennelse for sitt problem og dermed kunne bli tatt hensyn til, både av de nære omgivelsene, i hva slags arbeidsoppgaver de blir pålagt, i legens forståelse og behandling av henne, og på arbeidsplassen og i trygdevesenet. På den annen side blir det nærmest skapt en sosial forventning om at en gravid skal ha bekkenbesvær, og den minste lille plage i nærheten av bekkenet antas å være en smak på bekkenløsningen som alle frykter. Dette kan føre til en overdreven opptatthet av bekkenproblemer.


Norsk Lægeforening har diskutert seg frem til tre kategorier som skal hjelpe legen å forstå pasientens situasjon:

* Naturlig bekkenløsning (den gode bekkenløsningen som ikke regnes som noen sykdom)

* Bekkenløsning med gangvansker (som gir grunnlag for sykmelding)

* Kronisk bekkenleddssyndrom (langvarige bekkenplager som forårsaker arbeidsuførhet)


For tretti år siden var det ingen som snakket om bekkenløsning. Mange konkluderer derfor at ”ingen hadde bekkenløsning på den tiden”. Siden bekkenløsning er nødvendig for forløsningen har bekkenløsning høyst sannsynlig alltid forekommet, og det har sikkert alltid vært en viss andel kvinner som har hatt plager med det, enten de har brakt det opp som samtaletema eller ikke. I vår tid har bekkenløsningsproblemer blitt en grunn til sykmelding under svangerskapet, og i de alvorlige tilfellene er kronisk bekkenleddssyndom (bekkenløsningsproblemer som varer i flere år og som fører til uførhet) noe som gir rett til trygdeytelse. Bekkenplager gir visse rettigheter, og dermed har bekkenløsning en annen sosialpolitiske status i Norge enn den har i mange andre land.
 

Hva er bekkenløsning?

La oss prøve å avklare hva bekkenløsning innebærer slik at det blir lettere å sette symptomene vi kjenner i en sammenheng. Slik kan vi bedre forstå dem og lettere se for oss hvordan vi kan ta hensyn til dem, behandle dem og leve med dem. Men først la meg si klart at bekkenproblematikk er så sammensatt og så vanskelig å forstå at selv leger og fysioterapeuter strever med å finne løsninger til pasientene sine. Denne artikkelen gir ikke noen endelige svar på bekkenproblematikken, men kan kanskje hjelpe deg å utforske den og forstå den bedre.

Fra bare et par uker etter befruktning har funnet sted, vil noen kvinner kjenne at det skjer forandringer i bekkenet. Spesielt vil kvinner som allerede har hatt bekkenproblemer i tidligere svangerskap lett gjenkjenne symptomet. Det blir mer slark i leddene, ikke bare i bekkenleddene, men noen vil også kjenne det i andre ledd, for eksempel i anklene. Leddbåndene blir slakkere, og det fører til at leddene blir mer ustabile. Da dette kan skje fra før fosteret utgjør noen vesentlig vekt eller tar opp noe plass i bukhulen og bekkenet, er det klart at det er en hormonell forandring som er første årsak til at bekkenet og bekkenleddene forandrer seg. Bekkenleddene blir mer åpne, og leddbåndene som holder leddene sammen blir strukket. For noen vil denne strekkingen av leddbåndene også provosere frem stimulans av smertereseptorene i ledd og leddbånd, og dermed forårsake ubehag.

Bekkenet ligger midt i kroppen, i overgangen mellom bena og overkroppen. Som struktur bærer bekkenet hele vekten av overkroppen og balanserer den over bena, og den gir fundament for ryggsøylen som holder oss oppreist. Dette er store og viktige oppgaver. Musklene omkring bekkenet av den grunn veldig kraftige.

Bekkenet gir også beskyttelse og støtte til mange viktige organer, blant annet kjønnsorganene, tarmene og blæren. I noen kulturer oppfattes bekkenet og området rett over bekkenet som menneskets kraftsenter: Tan Den (Japan), Dan Tien (Kina) eller Muladhara Chakra og Svadishtana Chakra (India). I østlige bevegelsesformer som Qigong, Tai Chi og yoga retter man mye fokus mot dette området. I judo og østlig kampsport tar bevegelsene sitt utgangspunkt og får kraft fra dette senteret, og styrken og elegansen som utøvere fra disse tradisjonene fremviser, vitner om hvilke ressurser som finnes i bekkenregionen.

Bekkenets struktur
Selv om vi omtaler bekkenet i entall, består det av flere ben: to hofteben, korsbenet og halebenet. De to hoftebena kjenner vi der de har sine høyeste punkt i hoftekammene rett nedenfor midjen, og sine nederste punkt i sitteknutene som er de harde bena vi kjenner på undersiden av setet når vi sitter. På baksiden av bekkenet er korsbenet, som befinner seg over halebenet og nedenfor korsryggen. Korsbenet er en del av ryggraden og har antakeligvis i et tidligere utviklingsstadium av menneskeheten bestått av fem virvler som nå har vokst sammen til ett ben. På hver sin side av korsbenet er det ledd hvor hoftebena (ilium) og korsbenet (sacrum) møtes. De kalles iliosakralleddene, eller IS-leddene. Og mellom de to hoftebena der de møtes på fremsiden av bekkenet, midt i det såkalte skambenet / kjønnsbenet (som ikke egentlig er ett ben, men sammenføyningen av de to hoftebena), er det et ledd: symfysen.

Til vanlig er det så lite bevegelse i disse leddene at de færreste tenker på at det er bevegelse der. Men når leddene låser seg og forhindrer bevegelse, er det en merkbar forandring som kjennes som stivhet eller hardhet i området. Den vanlige bevegelsen i bekkenleddene gjør at bekkenet tilpasser seg de ulike stillingene vi er i og gjør at området kjennes mykt.

Vi har altså fire bekkenledd: ett på hver side av korsbenet, ett midt frempå (symfysen), og ett ledd der halebenet er festet til korsbenet som ryggradens aller nederste virvel.

Når kroppen under svangerskapet produserer mer relaxin, hormonet som slakker leddbåndene, øker bevegeligheten i bekkenet slik at hvert av leddene kan åpne seg mer. Leddene er maksimalt utvidet under forløsningen slik at barnet får mest mulig plass til å komme ut. Da er det ca. 1 cm åpning i hvert av leddene slik at bekkenets totale diameter er større.

At relaxinet til syvende og sist har til hensikt å gjøre forløsningen enklere, betyr ikke nødvendigvis at relaxinnivåets slakking av bekkenleddene øker jevnt under svangerskapet. Det later til at leddene i noen perioder kan være slakkere og andre perioder litt strammere, at dette kan gå opp og ned underveis i svangerskapet. I noen perioder vil den gravide kunne føle seg ”skjørere” i hele kroppen, mer ”slarkete” i leddene, og senere kan hun føle seg mer robust og ”samlet”. Noen vil merke bekkenløsningen mer på fremsiden, i symfysen, mens andre merker det i ett eller begge iliosakralledd, og noen merker det i symfysen og ett eller begge iliosakralledd.

Viktige forholdsregler

Det er viktig å kjenne etter og ta hensyn til det som skjer i kroppen. Når leddene er mer slarkete er det ekstra viktig å være påpasselig å unngå tunge løft eller andre belastninger. De løse bekkenleddene er mer sårbare. Både under svangerskapet, og for kvinner når de har menstruasjon, er det lettere å få skader fordi leddbåndene er løsere. For kvinner skjer det flere idrettsskader når de menstruerer enn ellers.

Hvis man har vondt i symfysen skal man ikke ta bena langt fra hverandre, og man bør være forsiktig med yogastillinger som ”Naturstillingen” (å sitte på huk) eller ”Sommerfuglen” (stillinger hvor man har knærne langt fra hverandre og som tøyer i lysken og innsiden av lårene). Ofte blir symfyse-ubehag forverret når man går på glatt is eller glatt gulv, fordi musklene langs innsiden av bena strammes for å holde balansen, og de stramme musklene drar i symfysen.

Bekkenet, siden det befinner seg mellom overkroppen og bena, er et område som allerede bærer mye belastning. Overkroppens tyngde bæres av bekkenet. Når man står og balanserer på ett ben, eller står skjevt med mer tyngde på det ene benet, vil bekkenleddet på den ene siden være mer belastet. Kanskje ville mennesket hatt mindre bekkenplager om det hadde gått på alle fire!

Hvis vi i et uoppmerksomt øyeblikk står med mest tyngde på ett ben og samtidig løfter noe tungt, vil bekkenleddet på den ene siden lett overbelastes. Det er derfor viktig at man i så stor grad som mulig har vekten jevnt fordelt på begge ben, og at om man overhode må løfte, løfter ”riktig” (med bøyde knær, rett rygg, og med det man løfter rett foran seg og så nært inntil kroppen som mulig).

Man bør ikke hoppe eller skape økt eller rykkvis belastning av bekkenleddene. Hoftene bør holdes parallelle, slik at man f.eks. ikke sitter med bena i kors, og, når man ligger på siden, har en pute mellom knærne (og mellom føttene).

Sko med gode såler er viktig for å redusere støt i bekkenet når man går. Det er også bedre å gå på mykt underlag.

Bekkenlåsning

Noen ganger kan overbelastning av bekkenleddene føre til bekkenlåsning. Det ”løse” leddet vil kunne gå i vranglås ved at bena i bekkenet forskyver seg ørlite i forhold til hverandre og så setter seg fast. Mens fysioterapeutene som regel er opptatt av bekkenløsning, er bekkenlåsning kiropraktorens arbeidsområde. Når et bekkenledd er ”låst” vil det føre til stivhet. Om låsningen er i ett eller to av IS-leddene, kan man kjenne låsningen ved for eksempel at baksiden av bekkenet kjennes hardt, stivt eller vondt når man legger seg ned på gulvet, og det kan være vanskelig å snu seg i sengen. For noen gravide er det å ligge på ryggen en plage, selv tidlig i svangerskapet.

Bekkenlåsning medfører ikke bare stivhet i leddene. Men når den varer over tid, vil også mykvevet omkring bekkenet bli irritert og ømt. Noen opplever ømhet omkring halebenet under svangerskapet. Det kan ha flere årsaker. Bekkenlåsning er en mulig årsak. Tidligere skade på halebenet, f.eks. fra fall, kan komme til overflaten når livmoren og fosterets tyngde legger økt press på bekkenet og bekkenbunnen, og kan føre til ømhet omkring halen.

I følge kiropraktorene, kan langvarig bekkenlåsning få til følge at man også får vondt nedover bena, på utsiden eller innsiden, eller oppover ryggen. Det irriterte vevet kan oppleves som smertefullt.

Bekkenlåsning behandles med kiropraktikk. Med noen enkle profesjonelle grep kan kiropraktøren ”knekke opp” eller åpne opp i låsningen, bekkenet blir ”mykt” igjen, og i noen tilfeller vil vevet omkring bekkenet straks slutte å være ømt. For noen vil én behandling være nok, for andre må det mange behandlinger til. Kiropraktoren vil bearbeide muskulaturen omkring slik at spenninger i området ikke forårsaker at bekkenet låser seg på nytt. Å ”knekke opp” leddet er for noen en kortvarig løsning fordi bekkenet lett vil låse seg igjen hvis ikke årsaken til låsningen tas hånd om. Bearbeiding av muskulaturen gjennom massasje av muskler og bindevev, og bevisstgjøring av holdning og bevegelsesmønstre vil kunne få mer forebyggende virkning slik at man ikke blir låst på nytt. Dette vil kiropraktorer, fysioterapeuter og manuellterapeuter og gode massører kunne hjelpe med.

Dessverre er det slik at siden leger, fysioterapeuter og kiropraktorer har litt forskjellig arbeidsfelt og tenkemåte, vil ikke nødvendigvis den ene kunne anbefale eller henvise til den andre. De kjenner ofte ikke de andre fagpersonenes diagnostiske metoder og behandling. Som pasient er det derfor viktig at man prøver å finne veien til riktig behandler selv. Det er et sjansespill å prøve å gi oss selv en diagnose eller å legge opp et behandlingsforløp på egen hånd. Samtidig kan vi ikke regne med at en enkelt fagperson skal kunne gi oss all den hjelp eller informasjon vi trenger.

Muskulære forandringer og plager omkring bekkenet

Fysioterapeutene og manuell terapeutene vektlegger musklenes tilstand når de behandler bekkenplager. Muskler kan være overspente eller underspente, det vil si at de har for høy spenningsgrad (hypertonus) eller for lav spenningsgrad (hypotonus). Musklene kan også være stive eller slappe. De kan være sterke eller svake. Det optimale er når musklene er trente gjennom naturlig aktivitet, og når spenningsgraden i alle musklene er balansert slik at de jobber godt sammen. Da har vi god holdning og bruker muskulaturen effektivt. Når noen muskler er overspente er ofte andre underspente, og slik blir det ubalanse. Både overspente og underspente muskler kan være ømme når man trykker på dem. Massasje/ berøring kan behandle både overspente og underspente muskler, men man skal være godt kjent med musklenes temperament og funksjon for virkelig å kunne skape varige positive forandringer.

Når bekkenet blir løsere kan musklene av og til ”kompensere”, som om de forsøker å stramme opp, samle og balansere området for ”å holde bekkenet på plass”. Vi opplever at musklene gjør ting som ikke alltid er funksjonelle. For eksempel blir musklene omkring bekkenet strammere når det er glatt å gå ute om vinteren, som om de ”tror” det vil hjelpe å holde balansen. Dessverre er det ikke alltid nyttig at muskelene spenner seg på den måten. All utrygghet, både fysisk ubalanse og psykisk frykt, får musklene til å stramme seg. Muskulaturen har som primæroppgave å holde oss oppreist gjennom livet. Både fysiske og psykiske utfordringer og stress kan føre til økt spenningsnivå i kroppen, men det økte spenningsnivået gjør oss ikke dermed bedre utrustet til å møte utfordringene. Ofte er det snarere tvert imot.


Svangerskap kan føre til ustabilitet og utrygghet på mange nivåer. De fysiologiske forandringene gjør at musklene må finne nye måter å jobbe på for å holde oss oppreist og for å gi oss bevegelse. Når bekkenleddene blir løsere, når magemusklene må jobbe annerledes på grunn av den forstørrede magen, når trykket øker i bukhulen og dermed ned mot bekkenet, når bekkenbunnen bærer mer vekt, når trykket av volumet i bekkenet øker så musklene som går gjennom bekkenet får mindre plass, når ryggmusklene må holde en annen vektbyrde oppe osv, blir samspillet mellom alle de store musklene annerledes. I denne tilpasningsprosessen kan noen av musklene plutselig få så andre oppgaver, eller så mye mer belastning, eller så mye mindre plass, at det fører til spenning, som igjen fører til dårlige blodsirkulasjon, som igjen fører til at avfallsstoffer som f.eks. melkesyre blir lagret i vevet, som igjen fører til stivhet og ubehag.


Lindring av muskulære plager

De fleste bekkenplager under svangerskapet er antakeligvis muskulære ubehag i setemuskulaturen og ryggmuskulaturen. De kan lindres gjennom ulike former for trening og bevegelse, for eksempel tøyning, yoga, massasje, svømming, turgåing, all slags bevegelse og aktivitet som skaper økt blodsirkulasjon uten å skape belastning. Varmepakninger og varme bad som åpner blodårene for økt blodgjennomstrømning kan også lindre. Fysioterapeuter, manuell terapeuter og gode massører kan gi behandling, øvelser, råd og veiledning. Akupunktur kan hjelpe å få bedre energiflyt og sirkulasjon i hele kroppen, også omkring bekkenet.
 

Mange av bekkenplagene kommer mer direkte fra bekkenleddene. Leddbåndene som dras eller slites i vil bli såre, ømme eller tandre. Smertereseptorene i leddene blir stimulert. Alt ettersom hvilken posisjon bekkenet er i, vil bekkenleddene ha ulik belastning, og det vil være ulik grad av dragning i leddbåndene i de ulike leddene. Når bekkenet er i noen posisjoner vil leddbåndene høyt oppe bli mer dradd i, i andre posisjoner vil båndene lenger ned bli dradd i. Når vi her snakker om posisjoner, er det ikke bare snakke om liggende posisjon versus sittende eller stående posisjon. Det er også snakk om mye mindre variasjoner i posisjoner: når du sitter, sitter du med svai, rett eller krum rygg? Sitter du med vekten fremover mot symfysen eller bakover mot halebenet? Hvilken vinkel er bekkenet i? Bekkenets posisjon er i stor grad preget av vår holdning, som igjen er bestemt av muskulaturens styrke og stramhet i hele kroppen.

Siden holdningen vår og bevegelsesmønstrene våre vil påvirke i hvor stor grad leddbåndene blir tøyd, er det viktigste vi kan gjøre å bli mer bevisst hvordan vi er i dagliglivet. Om man står og går med svai, vil leddbåndene dras på en helt annen måte enn hvis man har flatere rygg og halene mer ned. Om man står eller går med føttene pekende utover eller føttene pekende rett frem vil også påvirke hvordan leddbåndene dras i. Det vil være helt individuelt hva slags forandringer som skal til for å lindre ubehaget som den enkelte har. Gjennom egen bevisstgjøring og eksperimentering, gjennom å få løst opp i spenninger omkring hofter, rygg og lår, og gjennom å aktivere den gode støttemuskulaturen, vil man kunne gå og stå med en annen holdning og dermed forårsake mindre sliting i leddbåndene. Hyppige hvilepauser hvor du legger deg ned, gjerne med bena opp, kan hjelpe.

Siden musklene også reflekterer våre sinns- og følelsestilstander, og siden gamle følelser og opplevelser ligger ”lagret” i muskulaturen, vil en del plager også kunne ha en følelsesmessig side. Kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller seksuelt ubehagelige situasjoner, kan ha disse opplevelsene ”lagret” i musklenes ”minne”, og de kan dukke opp i form av muskulære vondter og ubehag. Sjansen for å få bekkenplager og vondter under svangerskapet er større for kvinner som har vært utsatt for overgrep enn for kvinner som alltid har hatt gode opplevelser tilknyttet sin seksualitet.
 

Spenninger kan behandles gjennom emosjonell behandling

Å forløse de gamle minnene og bearbeide inntrykk fra fortiden kan være nyttig. Psykoterapi (fortrinnsvis kroppsbasert psykoterapi som Gestaltterapi eller Bodynamic analyse psykoterapi), traumeterapi (Somatic Experiencing), Rosenterapi, psykomotorisk behandling eller samtaler (coaching, filosofisk praksis, samtaleterapi), kan muliggens hjelpe ved bekken- og ryggplager. Denne type tilbud vil både kunne åpne opp for kroppslige forandringer, redusere spenninger, lindre smerte, gi psykisk støtte og økt selvinnsikt.

Svangerskapet kan i seg selv også være en opplevelse som for noen er vanskelig å forsone seg med. De eksistensielle forandringene som et svangerskap og det forestående foreldreskapet innebærer utgjør en betydelig utfordring. Om et svangerskap ikke er planlagt eller ønsket, om det kommer på et spesielt upassende tidspunkt for eksempel fordi man har et helt annet fokus i livet eller er i en vanskelig livssituasjon, kan selve graviditeten være en overveldende opplevelse som vekker negative følelser. Stresset og belastningen fra disse følelsene kan utarte seg som vondter og plager i kroppen. Her vil en sortering av livssituasjonen og en oppklaring i tankene omkring den være til hjelp for å lindre både de psykiske og fysiske plagene. Filosofisk praksis samtaler, kognitiv terapi, samtaleterapi og andre former for gode samtaler med venner kan komme til hjelp i denne situasjonen.

Dette er en del aspekter ved bekkenløsning og bekkenproblematikk under svangerskapet. Mye av det som skjer i kroppen er forandringer og begivenheter som ligger utenfor vår kontroll. Et viktig læringsaspekt ved graviditet og fødsel er å lære å slippe kontrollen, la naturen få bestemme og overgi oss til det som skjer. For de fleste vil kroppen og også bekkenet gå tilbake til sin opprinnelige helsemessige tilstand etter at fødselen og barseltiden er over. Bekkenproblemer er for de fleste begrenset til en kort tidsperiode.

Samtidig som overgivelse til situasjonen er viktig, har du også et ansvar. Ansvaret for at du skal få et best mulig svangerskap og minst mulig plager er ditt. Evnen til å lytte til de signalene som kroppen gir er nødvendig for at du skal kunne ta de hensyn som kroppen trenger at du tar. Kroppsbevissthet er en forutsetning for egenomsorg.

Stress, mye arbeid, høyt tempo, tettpakket program og travle dager, fører både til at du ikke får den hvilen og de pausene du faktisk trenger under svangerskapet, og den konstant utadvendte oppmerksomheten som retter seg mot alt som må gjøres og alt som skjer omkring deg, tar også oppmerksomheten bort fra kroppens signaler og fra deg selv.

For å ta vare på deg selv må gi deg selv egen-tid. For å ta vare på deg selv må du kjenne deg selv, understreket Wiel i foredraget sitt.

Landsforeningen til støtte for kvinner med bekkenløsningsplager finner dere på: http://www.lkb.no/ 

 
 
Aina Johnsen

 
Copyright  Oslo, Norge, 2006