Myten
om skilsmissebarna faller
Artikkel av Aina Johnsen
Deltidsforeldre ser ungene sine mye, konfliktnivået er lavt
og de skilte foreldrene er stort sett fornøyde med samværsordningene, viser en
undersøkelse om samvær og bidrag utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Myten
om skilsmissebarnene slår sprekker med ny forskning. Bare 15% av de skilte
parene sliter i stor grad, og det er de aller mest vanskeligstilte fedrene med
lav utdannelse, som bor langt unna barna og som aldri har bodd sammen med mor
som sliter mest.
Skilsmissebarna er blitt fulgt tett fra forskerhold de siste 14 årene. Man
har blant annet sett på konfliktnivå, økonomi og samvær for å finne ut med om
hvordan foreldrene og barna har det etter et brudd. Det vil sikkert overraske
mange at situasjonen for de fleste er god. Men forskjellen er stor på hvordan
foreldrepartene beskriver virkeligheten.
Går bra for de fleste
Stort sett tror foreldrene at ordningene fungerer bedre for den andre parten
enn for seg selv, og begge parter omtaler sitt eget samvær som mer omfattende
enn det den andre forelderen gjør. SSB sier at samværsforeldrene stor sett
beskriver seg som mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene
beskriver dem som. Dette gjelder også når vi ser på svarene fra foreldre til
samme barn. Undersøkelsen viser også at jevnt over mener foreldrene at
samværsordningen fungerer bedre for barnets andre forelder enn for dem selv.
Undersøkelsen om samvær og bidrag er et ledd i evalueringen av de nye reglene
for beregning av barnebidrag som ble innført høsten 1. oktober 2003. Rapporten
Foreldreskap på tvers av hushold er en del av dette arbeidet. Rapporten viser at
de fleste foreldre har ganske mye kontakt med barn som de ikke bor sammen med
til daglig.
Flere med delt bostedAv de 1500 som svarte på undersøkelsen oppgav 84
prosent at barnet bodde hos mor, 7 prosent at barnet bodde hos far, og 8 prosent
at barnet bodde like mye hos hver av foreldrene. Dette er omtrent som før, men
det er noen flere som har delt bosted. 89 prosent oppgav at samværsforelderen
hadde hatt kontakt med barnet i løpet av det siste året, mens 75 prosent oppgav
at det hadde vært kontakt siste måned. 82 prosent sa at samværsforelderen hadde
vært sammen med barnet i minst én ferie det siste året. Tar vi utgangspunkt i
opplysningene fra alle foreldre under ett, hadde samværsforeldre i gjennomsnitt
vært sammen med barna 6,5 dager i måneden forut for undersøkelsen
De fleste sier seg fornøyde med fordelingen av oppgaver og daglig omsorg. Bare
15% svarer at forholdet er svært konfliktfylt. Av de som har svart at forholdet
er svært konfliktfylt, mener halvparten at ungene ikke blir berørt av
foreldrenes konflikter. Bare hver femte av de kranglende foreldrene mener ungene
i stor grad ble preget av konfliktnivået. Ser man på alle foreldrene under ett,
mener bare 7% av foreldrene at ungene lider under eventuelle konflikter. Det har
lite å si på konfliktnivået om foreldrene har tegnet en egen samværsavtale.
Halvparten av alle foreldrene hadde tegnet en slik avtale, og disse så ungene
noe mer enn de uten samværsavtale. Selv om konfliktnivået generelt sett er lavt,
oppgir 6 av 10 fedre at de gjerne ville se ungene mer, og halvparten av fedrene
ville egentlig hatt delt omsorg dersom det var mulig.
Boforholdene betyr mye for skilsmissebarna. Jo nærmere foreldrene bor hverandre,
jo hyppigere er samværet. Heldigvis for ungene bor de fleste skilte foreldrene
nært hverandre. 19 prosent av samværsforeldrene bor i gangavstand fra barna, og
42 prosent hadde maksimum en halv times reisetid. Bare 13 prosent hadde en
reisetid på 2 og en halv time eller mer. Andelen som mener samværsordningen
fungerer bra, er betydelig høyere når foreldrene bor nær hverandre, enn når de
bor lengre fra hverandre. Et annet resultat som muligens vil overraske, er at
det like ofte er mødre som fedre som flytter ut av felles hjem ved et brudd.
Mindre samvær når ungene vokser til
Fedre med små barn som har bodd sammen med mor, ser sine barn oftest.
Samværsforeldre med store barn har nemlig mindre månedlig samvær enn dem med små
barn. Mens det månedlige samværet avtar med barnets alder, er det imidlertid
ikke noen klar sammenheng mellom barnets alder og antall ferieperioder som
samværsforelderen har med barnet. De som har bodd sammen med barnets andre
forelderser ungene oftere og har betydelig mer feriesamvær med barnet enn dem
som ikke har bodd sammen med den andre forelderen. Det er også en viss tendens
til at høyt utdannede samværsforeldre har mer samvær med barna enn dem med
mindre utdanning. SSB har ikke spurte etter inntekt, men det tyder på at de
fedrene uten utdanning er de med dårligst råd og som ser ungene sjeldnest.
Når deltidsforelderen treffer ungene, gjør de vanlige ting sammen. De fleste tar
ungene med seg på sommerferie, og de som har stiftet ny familie prøver å dra
barna inn i de vanlige aktivitetene. Når barna ikke er der, snakker man sammen
på telefon. Mer enn to tredeler av dem som ikke hadde vært sammen med barnet i
måneden forut for undersøkelsen, hadde hatt kontakt med barnet på telefon. Det
er likevel slik at de som hadde hatt mye samvær siste måned, oftere hadde hatt
telefonkontakt enn dem med mindre samvær. E-mail er også populært, mens nesten
ingen sender brev lengre.
Stort sett står det bra til i de fleste skilsmissehjem. 52 prosent av de enslige
mødrene og 61 prosent av samværsfedrene mente samværsordningen fungerte bra for
dem selv, mens henholdsvis 18 og 15 prosent syntes den fungerte dårlig. De
fleste som ikke synes samværsordningen fungerer tilfredsstillende, begrunner
ikke overraskende dette med samarbeidsproblemer mellom foreldrene.
Les mer på:
Aina Johnsen |