Tilbake til kategorimeny 5 - Familien
Tilbake til kategorimeny 5 - Familien
Myten om skilsmissebarna faller
Artikkel av Aina Johnsen

Deltidsforeldre ser ungene sine mye, konfliktnivået er lavt og de skilte foreldrene er stort sett fornøyde med samværsordningene, viser en undersøkelse om samvær og bidrag utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Myten om skilsmissebarnene slår sprekker med ny forskning. Bare 15% av de skilte parene sliter i stor grad, og det er de aller mest vanskeligstilte fedrene med lav utdannelse, som bor langt unna barna og som aldri har bodd sammen med mor som sliter mest.

Skilsmissebarna er blitt fulgt tett fra forskerhold de siste 14 årene. Man har blant annet sett på konfliktnivå, økonomi og samvær for å finne ut med om hvordan foreldrene og barna har det etter et brudd. Det vil sikkert overraske mange at situasjonen for de fleste er god. Men forskjellen er stor på hvordan foreldrepartene beskriver virkeligheten.
 

Går bra for de fleste

Stort sett tror foreldrene at ordningene fungerer bedre for den andre parten enn for seg selv, og begge parter omtaler sitt eget samvær som mer omfattende enn det den andre forelderen gjør. SSB sier at samværsforeldrene stor sett beskriver seg som mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. Dette gjelder også når vi ser på svarene fra foreldre til samme barn. Undersøkelsen viser også at jevnt over mener foreldrene at samværsordningen fungerer bedre for barnets andre forelder enn for dem selv.

Undersøkelsen om samvær og bidrag er et ledd i evalueringen av de nye reglene for beregning av barnebidrag som ble innført høsten 1. oktober 2003. Rapporten Foreldreskap på tvers av hushold er en del av dette arbeidet. Rapporten viser at de fleste foreldre har ganske mye kontakt med barn som de ikke bor sammen med til daglig.
 

Flere med delt bosted

Av de 1500 som svarte på undersøkelsen oppgav 84 prosent at barnet bodde hos mor, 7 prosent at barnet bodde hos far, og 8 prosent at barnet bodde like mye hos hver av foreldrene. Dette er omtrent som før, men det er noen flere som har delt bosted. 89 prosent oppgav at samværsforelderen hadde hatt kontakt med barnet i løpet av det siste året, mens 75 prosent oppgav at det hadde vært kontakt siste måned. 82 prosent sa at samværsforelderen hadde vært sammen med barnet i minst én ferie det siste året. Tar vi utgangspunkt i opplysningene fra alle foreldre under ett, hadde samværsforeldre i gjennomsnitt vært sammen med barna 6,5 dager i måneden forut for undersøkelsen

De fleste sier seg fornøyde med fordelingen av oppgaver og daglig omsorg. Bare 15% svarer at forholdet er svært konfliktfylt. Av de som har svart at forholdet er svært konfliktfylt, mener halvparten at ungene ikke blir berørt av foreldrenes konflikter. Bare hver femte av de kranglende foreldrene mener ungene i stor grad ble preget av konfliktnivået. Ser man på alle foreldrene under ett, mener bare 7% av foreldrene at ungene lider under eventuelle konflikter. Det har lite å si på konfliktnivået om foreldrene har tegnet en egen samværsavtale. Halvparten av alle foreldrene hadde tegnet en slik avtale, og disse så ungene noe mer enn de uten samværsavtale. Selv om konfliktnivået generelt sett er lavt, oppgir 6 av 10 fedre at de gjerne ville se ungene mer, og halvparten av fedrene ville egentlig hatt delt omsorg dersom det var mulig.

Boforholdene betyr mye for skilsmissebarna. Jo nærmere foreldrene bor hverandre, jo hyppigere er samværet. Heldigvis for ungene bor de fleste skilte foreldrene nært hverandre. 19 prosent av samværsforeldrene bor i gangavstand fra barna, og 42 prosent hadde maksimum en halv times reisetid. Bare 13 prosent hadde en reisetid på 2 og en halv time eller mer. Andelen som mener samværsordningen fungerer bra, er betydelig høyere når foreldrene bor nær hverandre, enn når de bor lengre fra hverandre. Et annet resultat som muligens vil overraske, er at det like ofte er mødre som fedre som flytter ut av felles hjem ved et brudd.

Mindre samvær når ungene vokser til

Fedre med små barn som har bodd sammen med mor, ser sine barn oftest. Samværsforeldre med store barn har nemlig mindre månedlig samvær enn dem med små barn. Mens det månedlige samværet avtar med barnets alder, er det imidlertid ikke noen klar sammenheng mellom barnets alder og antall ferieperioder som samværsforelderen har med barnet. De som har bodd sammen med barnets andre forelderser ungene oftere og har betydelig mer feriesamvær med barnet enn dem som ikke har bodd sammen med den andre forelderen. Det er også en viss tendens til at høyt utdannede samværsforeldre har mer samvær med barna enn dem med mindre utdanning. SSB har ikke spurte etter inntekt, men det tyder på at de fedrene uten utdanning er de med dårligst råd og som ser ungene sjeldnest.

Når deltidsforelderen treffer ungene, gjør de vanlige ting sammen. De fleste tar ungene med seg på sommerferie, og de som har stiftet ny familie prøver å dra barna inn i de vanlige aktivitetene. Når barna ikke er der, snakker man sammen på telefon. Mer enn to tredeler av dem som ikke hadde vært sammen med barnet i måneden forut for undersøkelsen, hadde hatt kontakt med barnet på telefon. Det er likevel slik at de som hadde hatt mye samvær siste måned, oftere hadde hatt telefonkontakt enn dem med mindre samvær. E-mail er også populært, mens nesten ingen sender brev lengre.

Stort sett står det bra til i de fleste skilsmissehjem. 52 prosent av de enslige mødrene og 61 prosent av samværsfedrene mente samværsordningen fungerte bra for dem selv, mens henholdsvis 18 og 15 prosent syntes den fungerte dårlig. De fleste som ikke synes samværsordningen fungerer tilfredsstillende, begrunner ikke overraskende dette med samarbeidsproblemer mellom foreldrene.
 

Les mer på:

 
 
Aina Johnsen
 
Copyright  Oslo, Norge, 2004