|
![]() |
|
Alle
har et søskenbarn på Gjøvik...
Artikkel av Aina Johnsen Jeg vet ikke om det var personlige erfaringer som fikk Alf Prøysen til å dikte om dette geniforklarte søskenbarnet som finnes i en hver familie, og som alle andre måles opp mot. Sikkert er det i alle fall at barna tidlig får stempel på seg som smart, dum, flink eller sein. Dersom barna selv hadde trodd på det folk sa om dem, ville verden gått glipp av mange kulturbærere. Albert Einstein kunne ikke snakke før han var fire år gammel. Han kunne ikke lese før han var syv. Både foreldrene og lærerne til Einstein var svært bekymret for ham… Beethovens musikklærer beskrev eleven sin slik: ”Som komponist er han udugelig.” Thomas Edison var slett ingen skolelys. Lærerne sa at han var så dum at han aldri vil være i stand til å lære noe. Edisom selv sa det slik: ”Jeg fikk det aldri til på skolen. Alltid var jeg en av de dårligste. Min far mente jeg var dum, og jeg hadde nesten bestemt meg for at jeg var en taper.” F.W.Woolworth, en av de mest kjente dikterne fra den romantiske perioden, jobbet som 21-åring i butikk, men fikk ikke lov til å betjene kunder fordi han ”ikke var følsom nok”… August Rodin, skulptøren som skapte ”tenkeren” hadde som ung lese- og skrivevansker. Det vil si, i dag kaller vi det lese- og skrivevansker. Den gang mente de fleste som hans far: ”Jeg har en idiot til sønn.” Onkelen mente at det var meningsløst å gi ham en utdannelse. Walt Disney ble en gang sagt opp av en avisredaktør fordi han ”manglet gode ideer”. Caruso, den kjente operasangeren, fikk høre av musikklæreren sin at: ”Du kan ikke synge, du har overhodet ingen stemme.”
|
||
|
|
||