Artikkel av Aina Johnsen
Dersom barnet ditt ikke vil spise, kan det være et tegn på at barnet er sykt. Er barnet blekt, utilpass og mer klønete enn vanlig bør du måle feberen og prate med lege dersom du er bekymret.
Dersom det viser seg at barnet er sykt, bør du gi det mye å drikke. Noen barn spiser lite i forhold til andre barn. Foreldrene til slike barn bekymrer seg svært over at barnet ikke vil spise.
En mor sa en gang at mødre med barn som elsket mat, ikke ante hvordan det var å ha barn. Hun mente med det at angsten for at barnet ikke skulle få nok næring tok helt overhånd. Som regel spiser barn når de er sultne, og du trenger ikke bekymre deg hvis barnet hopper over et måltid eller to. Nøl ikke med å ta kontakt med helsestasjon eller lege dersom du er redd for at barnet ikke får i seg nok mat.
Når barnet er ett år gammelt, begynner det å gi utrykk for hvilken mat hun vil ha. En uke kan det være brokkoli som er tingen, neste uke ligger brokkolien urørt mens kjøttkakene går ned i en imponerende hastighet. Det er helt greit så lenge barnet spiser mat fra alle matgruppene. Dersom det nekter helt å spise frukt og grønnsaker for eksempel, bør du prøve å finne alternative måter å servere maten på.
De fleste barn har perioder der de spiser mye, og perioder der de nesten ikke spiser noe. Ha tålmodighet og vent på at matlysten skal komme igjen. Det er lite du kan gjøre for å få barnet til å spise. Dersom du maser på barnet, vil måltidene bli til slosskamper som du garantert vil tape. I verste fall får barnet aversjoner mot måltidene. Av samme grunn bør du heller ikke presse eller lokke barnet til å spise ting det ikke vil spise. Har barnet dårlig matlyst kan det hende at du gir barnet for mye å drikke før måltidet. Vær forsiktig med å gi barnet for mye søt melk eller søte kjeks. Søte mellommåltidene vil gi barnet en metthetsfølelse og du får det ikke til å spise ordentlig mat med riktige vitaminer. Dessuten blir barnet raskt vant til søte saker.
Matintoleranse
Hvis barnet ditt har symptomer som diare, smerter eller oppkast etter å ha spist en spesiell type mat, kan matintoleranse være årsaken. Ikke prøv å stille diagnose selv, men kontakt helsestasjonen for å få en riktig diagnose. I 1980-årene fikk matallergi skylden for adferdsmessige forstyrrelser hos barn, som for eksempel hyperaktivitet. Nyere forskning har skapt tvil om disse antakelsene. Barna hadde psykiske problemer også etter at maten man mistenkte var blitt fjernet. Prøv aldri å stille diagnosen matallergi på egen hånd. Mye sukker og koffein kan gi barna stress-symptomer akkurat som hos oss voksne og det er derfor forsøket verdt å la barna gå noen dager uten raffinert sukker for å se om barnets oppførsel forbedrer seg.Kilde: Dr Miriam Stoppard; Den store boka om barnet.
Det svenske legemiddelfirmaet Mead Johnson har lagt ut en nettside med mange svar om matintoleranse hos barn
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999