Artikkel av Bente Wemundstad
Dette
var en opplevelse! Noe så bittelite. Trangen til å ta og føle
på babyen var overveldende. Jeg fikk jo aldri sett ultralydbilder
av min første sønn da han var på et så tidlig
stadium i livet. Kan jo ikke si at jeg følte meg snytt, nå
som jeg hadde ham i levende live hjemme.
Jeg så ham for første gang på ultralyd da svangerskapet var seks måneder gammelt. Overbevist som jeg var om at det var en jente som lå og ventet på livet inne i magen min, ba jeg om en bekreftelse. Det var et stort barn, fikk jeg beskjed om. Og det var vanskelig å se kjønnet, for babyen lå litt galt til. Plutselig gjorde babyen en kollbøtte så ultralydinstrumentet ble dyttet vekk. Nå var det utsikt til herlighetene!
Med eller uten tut?
- Du venter en sønn, sa ultralyddamen. Jeg ble totalt forvirret. Men jenta mi, da? Skulle jeg bli mor til en sønn? Glemt var alle rosa drømmer - nå dukket fotballer og fiskestenger opp! Jeg skulle få en sønn, og jeg var så stolt. Med en gang undersøkelsen var ferdig, fant jeg nærmeste telefon og ringte til min kjære.- Gjett hva det er!
- Jeg vil ikke vite det, sa han. Jeg vil vente!
- Bare gjett, du kommer til å bli så glad!
- Når du sier det sånn, så er det vel en gutt, da.
- Jepp!
Jeg gikk derfra i en tåke av forvirring og glede. Fra å ha ønsket meg ei jente, var jeg nå overlykkelig og stolt over at jeg skulle bli mor til en sønn. Det er helt merkelig hvordan vi gravide er innrettet.
Liten, men perfekt
Men nå så jeg altså mitt andre barn på en skjerm, og jeg nøt det jeg så. Helt utrolig hvordan et 18 uker ungt liv kan være så perfekt. Jeg så klart de små armene som beveget seg. En arm gikk opp mot hodet, mot munnen.- Babyen vil suge totten, sa ultralyddamen.
- Gjør de det så tidlig? spurte jeg sjokkert.
- Det er trening for livet, jenta mi. Babyen må lære seg å suge, ellers vil han ikke klare å ta til seg næring.
- Han, er du sikker på det?
- Nei, vi sier "han" om alle fostre, sa hun ettertenksomt.
- Lurer på hvorfor? Vi kan jo ikke si "det" heller, for alle kan jo se at det ikke er noe "det"! Dette er et nytt liv, en han eller hun som skal kjempe seg frem til livet, sammen med deg.
Det var akkurat det det var, slik hun sa det. Jeg så og så på skjermen. Våget ikke å blunke - tenk om jeg gikk glipp av en bevegelse! Jeg lå i en helt umulig stilling, egentlig. Disse benkene du ligger på under ultralyd, er lite behagelige. Og jeg med min bekkenløsning. Vondt var det, men jeg kunne ikke se meg mett.
Bente Wemundstad
Bente Wemundstad er forfatter, journalist og fembarnsmor.
Hun har gitt ut boka "Dagbok
for deg som er gravid" (Ganesa Forlag) med tanker, følelser
og utvikling dag for dag. Her er det dessuten god plass til dine egne betraktninger
om livet som gravid. I boka forteller Wemundstad mer om ultralydundersøkelser,
svangerskapsdepresjon og sine egne 5 fødsler.
Oslo, Norge, 2001