Artikkel av Aina Johnsen
De
fleste føler seg dratt mellom ønsket om veloppdragne barn
som takker for gaver og svarer høflig på spørsmål,
og frykten for å være for streng med barna. Angst og uselvstendighet
kan bli resultatet dersom man ofte tyr til riset bak speilet, men også
den frie barneoppdragelsen har vist seg å ha sine negative konsekvenser.
Hvordan lærer man egentlig barna høflighet og takknemlighet?
Ordene dine veier tungt i perioder av barnas liv. Du er den allvitende som alltid vet hva som er riktig oppførsel. Men, dersom det du sier ikke står i stil med handlingene dine, vil barnet med tiden gjennomskue ordene. Et kritisk blikk på egne holdninger kan være på sin plass før du begynner oppdragelsen av andre. Hvor høflig er jeg selv? Takker jeg for maten? Sier jeg unnskyld når jeg dulter borti noen? Klarer jeg å vise ekte glede over verbale eller virkelige blomster? Paradoksalt nok er det ikke uvanlig at barna faktisk er mer høflige enn de voksne. Dessverre er høflighet og takknemlighet ikke noe man lærer ved å si det ofte nok. Barn som ikke har lært å være høflig og takknemlig i hjertet, vil snart glemme å være det i ord.
Hva lærer barna?
Et barn som stadig hører at han skal takke, lærer lite om takknemlighet. Det han lærer er hva som er riktige manerer. Noen forteller ham hva han skal gjøre. I dette ligger det at barnet ikke er tiltrodd ansvaret å selv vite hva han skal si. Det er autoritetene som vet best. Dette kan gi barnet en lav selvfølelse (jeg kan ikke stole på at jeg selv vet hva som er riktig å si) eller en følelse av fremmedgjorthet (jeg føler ikke for å si takk, er det da noe galt med meg?).Dersom barnet ikke føler for å være høflig, lærer du barnet å lyve. Det er bedre å late som om jeg er hjelpsom, enn å gjøre det jeg selv føler for. En slik overfladisk hjelpsomhet kan faktisk hindre barnet i å bli en hjelpsom person fordi barnet lærer seg å forakte de falske høflighetsfrasene.Problemet er ofte at du som foreldre føler det ubehagelig å ha et barn som ikke svarer voksne på den ”riktige” måten. – Fortell nå damen hvor gammel du er, sier vi isteden for å respektere at barnet faktisk ikke vil snakke med den fremmede damen. Et godt kompromiss er å snakke for barnet. Da blir ingen av dem ille berørt. Dersom barnet er eldre, kan du spørre om barnet vil at du skal prate for det. Barn er ofte allergiske for konversasjoner om vær og vind, noe du ikke trenger å skamme deg over. Isteden for å føle deg som en dårlig mor som ikke kan oppdra barn på en ordentlig måte, bør du være stolt over å ha et barn med integritet og høy selvfølelse. Det er ikke nødvendigvis barnet som ikke passer inn i de sosiale forventningene. Kanskje kan du si til deg selv at akkurat disse forventningene passer ikke barnet.
Hvordan lære dem manerer?
Kan vi stole på at barna lærer seg manèrer på samme måte som de lærer seg å gå. Vil barnet utvikle seg til et sosialt og veltilpasset individ dersom de får en trygg barndom? Dersom man behandler barnet med respekt og omsorg, vil barnet lære normal folkeskikk rett og slett fordi de vil ønske å være integrert i det sosiale fellesskapet. Nøkkelen til å få et veltilpasset barn, ligger i hva du gjør, ikke hva du sier. Vis henne hvor takknemlig du er for å ha henne som datter. Takk henne for den hjelpen hun gir deg. Vær høflig i din omgang med andre. Snakk ikke stygt om noen i barnets nærvær. Hun trenger å se at du er ekte, ærlig og tilstede i andre folks hverdag. Det betyr ikke at du skal undertrykke dine egne og barnets negative sider. Positive følelser gror ikke på gammel bitterhet og hat. Først når barnet får lov til å uttrykke sine negative følelser ”jeg hater broren min”, kan hun gi frihet til de positive følelsene ”jeg liker at han hjelper meg”. Dersom du undertrykker de negative følelsene, vil også hjelpsomheten og kjærligheten bli nummen.Barn blir det de absorberer fra omverdenen. Vær slik du vil at de skal bli, og behandle dem slik du vil at de skal behandle andre. Det å være ærlig, følsom og takknemlig ovenfor barna er ingen undervisningstime, det er en måte å møte verden på. Kanskje var det ikke barna dine som trengte å lære å respektere de voksne. I mange tilfeller er det de voksne som trenger å lære noe om respekt ovenfor barna.
Kilde: Naomi Aldort: Raising Our Children, Raising Ourselves.
Flere av Aldorts artikler ligger på The
Natural Child Project
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999