Advokat Jørgen Klaveness har en sønn som er sterkt rammet av autisme. I flere år kjempet han mot systemet, leste seg opp og kjempet for å finne gode behandlingsopplegg for sønnen. Klaveness er nå blitt en internasjonal ressursperson. Han mener at miljøgifter er en av flere årsaker til den eksplosjonen vi ser av autismediagnoser - særlig i USA. 

I en del stater i USA får 1 av 166 barn autismediagnose. Dette er en eksplosjon i forhold til tidligere tider, og utviklingen har gått fort. Klaveness frykter at utviklingen vil eskalere ytterligere, bl.a. fordi man sender stadig flere miljøgifter ut i økosystemet.

Da Klaveness gikk sine første runder i hjelpeapparatet for 30 år siden, opplevde han en legevitenskap som etter hans beskrivelse var "helt på jordet". Fra leger fikk han vite at autisme var en psykologisk lidelse som følelseskalde mødre belastet sine barn med. Dette kunne ikke advokaten slå seg til ro med, og han begynte å lese seg opp. Konklusjonen hans ble raskt at dette handlet om en kombinasjon av arv og miljø.
 

B-vitaminer kan hjelpe

En av disse miljøfaktorene er sannsynligvis kvikksølv. Noen av symptomene på autisme overlapper med symptomer på kvikksølvforgiftning. De amerikanske helsemyndighetene brukte i mange år vaksiner som inneholdt kvikksølv som konserveringsmiddel, og det var ingen som fant på å legge sammen hvor mye kvikksølv det ble, av at man stadig økte antallet vaksiner. Dette er blitt en enorm politisk skandale i USA, selv om det er uklart hvilken rolle kvikksølvet har spilt. Det ser ut til at noen barn har lavere evne enn andre til å få dette stoffet ut av cellene og ut av kroppen. De samler det opp, og reagerer mer på det enn andre. Lav evne til å skille ut kvikksølv er genetisk, men sykdommen aktiveres på grunn av at vi i dag forurenser miljøet.

Man har også funnet ut at autister kan reagere på melk og hvete, og at over halvparten av alle autister reagerer positivt på B-vitaminer. Klaveness har derfor stor tro på at det hjelper mange å legge om kosten. Enkelte norske foreldre til autister har også fått legen sin til å skrive ut injeksjoner av en bestemt type B-vitamin.
. 

Diett en av brikkene

Klaveness oppdaget at det ikke bare var norske leger som manglet kompetanse på autisme. Også foreldre i andre land slet med å finne frem til relevant informasjon. Dermed startet Klaveness et internettbasert støttearbeid som ga svar til fortvilte foreldre verden over. En av disse foreldrene han fikk kontakt med skulle senere bli hans kone nummer to. Hun hadde gjort mye av de samme erfaringene som Klaveness, med den hovedforskjellen at hennes sønn bare var 18 måneder da han fikk riktig behandling, og var blitt helt frisk. Den gangen var det en medisinsk sensasjon, I dag er det (i noen kretser) i ferd med å bli dagligdags. Klaveness sønn var til sammenligning 8 år gammel, en god illustrasjon på at når man jobber med utviklingsdefekter, er det viktig å gripe tidlig inn.

- Diett er bare en av brikkene. Noen grupper har genetiske sårbarheter som gjør at de ikke tåler det moderne kostholdet, eller metaller, aluminium og kvikksølv. Når man i enkelte stater i USA ser at hvert 166 barn diagnostiseres med autisme, kaller man det en epidemi. Samtidig sier man at det er genetisk. Men, dersom det er genetisk, kan det jo ikke være en epidemi, sier Klaveness som har sin egen teori for hvorfor man finner så mange autistiske barn i USA.

- I USA ser man på det som god økonomi å vaksinere barna. Det gir færre sykedager for foreldrene. Dermed har de enorme vaksinasjonsprogrammer, der de vaksinerer for flere ting samtidig. Men, vaksinene gir et større spillerom for virus der og da, som påvirker immunsystemet. Har man på forhånd et svakt immunsystem, slår det ekstra ille ut. Derfor bør man aldri vaksinere et barn som er forkjølet. Be om å få komme tilbake om 14 dager. I vårt foreldrenettverk kjenner vi til eneggede tvillinger der den ene er autist og den andre ikke. Den som ble autist, var den som var forkjølt akkurat på den dagen vaksinen ble tatt, sier Klaveness
 

Viktig å starte behandlingen raskt

Det er mye man ikke vet om autisme. Man er ikke en gang sikker på at de er en sykdom. Autisme diagnostiseres etter symptomene, og man kan ha alt fra autistiske trekk til å være bleietrengende uten språk. Det man vet, er at det finnes behandling for autisme.

- Man må ta det raskt. Jo lengre de venter, jo mindre effektiv blir behandlingen. Det enkleste å begynne med er å endre dietten, sier Klaveness.

Sønnen til Klaveness er nå under kommunal omsorg med 24 timers tilsyn. Han sluttet en periode med bleier, men er nå tilbake igjen. Legene vurderer ham på 2-årsstadiet. Klaveness, som har tre andre barn, hadde omsorgsansvar for sønnen i 22 år. Belastningen over å ta døgnansvar for en sønn som var på babystadiet samtidig som at han var sterk og til tider utagerende var enorm. For Klaveness kulminerte dette i en utbrent-diagnose da sønnen endelig flyttet ut. Etter ett års sykemelding er han igjen i jobb som advokat, men nå har han lært seg å tolke kroppens signaler og ikke belaste seg selv for mye. Det er vanlig at foreldre til handikappede barn sliter seg ut og velger å gå fra hverandre. Søk hjelp i foreldrenettverk om du selv eller barnet ditt får en alvorlig diagnose. Foreldre til autistiske barn har også et foreldrenett. De finner du på www.varvei.no 
 

Utbrent

 
 
Aina Johnsen