Tilbake til kategorimeny 3 - Kropp og helse
Tilbake til kategorimeny 3 - Kropp og helse

Forbered bærsesongen! 
Artikkel av Aina Johnsen Rønning

 

Knapt noe er sunnere enn bær plukket av egen hånd, og ungene synes det er kjempemoro å plukke bær med egne hender. Dessuten er det et poeng å lære ungene at maten faktisk kommer andre steder fra enn matvaredisken. Selv om sesongen enda ikke har startet, kan man allerede nå gjøre noen forberedelser til jakten etter sommerens vitaminbomber. 

Det enkleste er naturligvis det beste – ut i skogen for å jakte etter blåbær. Knapt noe er sunnere enn blåbær, de er enkle å finne og ungene bare elsker å høste rett inn i egen munn. Men, man kan naturligvis jukse. Det finnes amerikanske blåbærbusker man kan plante i egen hage. Etter kort tid gir de egne bær, som naturligvis ikke er like sunne og gode som våre ville blåbær, men som tross alt er et godt alternativ. Spør på nærmeste plantesenter – og husk at du må plante to eller flere planter ved siden av hverandre, slik at de kan bestøve hverandre.

 Jordbær er også velvillig innstilt ovenfor norske hageforhold. Og, de blir minst like gode som de man kan kjøpe i kurv. De heldige som bor nært en selvplukkgård bør absolutt ta seg en tur med ungene i løpet av sommeren. Ta med kamera, for barneøyne som forstår at de kan plukke og spise så mye de vil er ubetalelig og ubeskrivelig.

 

 

På tide å plante bærbusker?

Rips og bringebær er planter som lever godt i norske hager og som kan være en glede i mange år – uten at man trenger å jobbe for mye med dem. Et problem med jordbær, kirsebær, moreller og blåbær er at man må kjempe om bærene med utallige fugler. En kamp man dessverre ofte taper. Fuglenett er en dårlig ide for småbarnsforeldre som ikke vil at ungene skal se døde fugler i egne trær. Bringebær og rips har imidlertid den fordelen at fuglene ikke klarer over alle bærene når de blir modne. Her ligger med andre ord forholdene til rette for en kameratslig deling av godene. Ulempen er at bringebær kan romme småkryp, og ripsen virker for sur til små ganer. Tipset er da å kjøpe seg en saftkoker. De er forholdsvis dyre, men enkle i bruk. På noen timer får du den deiligste og sunneste saft. Arbeidet er ikke farlig eller slitsomt, så ungene kan bli med på moroa. Resten av året skal jeg love deg at husets sunne saft blir foretrukket fremfor cola og solo, selv på lørdagskveldene. Men husk: Antocyaninene er ømfintlige for varme og kokingen kan derfor ødelegge noe av de antioksiderende egenskapene i blåbær. Friske og eventuelt fryste blåbær er derfor bedre enn varmebehandlede.

Medisinske fordeler

FFNVB (Foreningen for Foredling av Nordiske Viltvoksende Bær) er en forening som satser internasjonalt på det nordiske blåbæret. Det nordiske viltvoksende blåbæret brukes av FFNVB fordi det ikke bare er et særdeles kraftig antioksidant (krekling og blåbær er de to ville bærtypene som inneholder mest antioksidanter) men også fordi det har særegne medisinske egenskaper, som egentlig har vært kjent i folkemedisinen i generasjoner men som tydeligvis har vært glemt av skolemedisinen inntil de 10 siste årene hvor medisinsk forskning for alvor har gjenoppdaget blåbærets egenskaper. Foreningen tester selv ut blåbæret, og har fått tilbakemeldinger fra noen av medlemmene om at visse produkter i bæret virker mot søvnløshet. De medisinsk-faglige funnene i blåbæret dreier seg foreløpig mest om de sterke antioksidantene i blåbæret, dvs. ulike typer antocyaniner som har antioksidantegenskaper.

Kosthold med mye frukt, bær og grønnsaker er vist å beskytte mot flere kronisk sykdommer, særlig hjerte-karsykdom. Daglig leder i foreningen, Håkon Ø. Borge, ramser opp en mengde medisinske fordeler av å spise vårt mest kjente skogsbær. Her er det med andre ord bare å forberede flere lange skogsturer for å lagre blåbær for resten av året:

 

  • I folkemedisinen har tørkede blåbær vært brukt som stoppende middel for løs mage. Friske bær har derimot en drivende virkning hvis man spiser mye. Under andre verdenskrig fikk flygerne blåbær fordi det skulle hjelpe på nattsynet. Forsøk på 1960-tallet bekrefter at stoffer i blåbær bedrer netthinnens funksjon slik at vi ser bedre i dårlig lys.

 

  • Nyere forskning viser at blåbær og tranebær kan hjelpe mot urinveisinfeksjoner fordi de inneholder stoffer som hindrer at bakterier slår seg ned på slimhinnene. Hyppig inntak av bærjuice og surmelksprodukter kan forebygge tilbakevendende urinveisinfeksjoner, viser en finsk studie fra 2003.

 

  • Enkelte forskere har undersøkt om blåbær kan forsinke Alzheimers sykdom og andre aldringsprosesser i hjernen. Rapporter fra dyreforsøk tyder på at blåbær har slike egenskaper, men det foreligger ikke resultater fra forsøk på mennesker. Her pågår det imidlertid mye forskning.

 

  • Blåbær har vært brukt mot diarè, dysenteri, betennelser i mage, skjørbuk, influensa og øyesykdommer. To nye studier, en av dem norske, gir håp om at blåbær kan brukes som hjertemedisin en gang i fremtiden. Blåbær er blitt benyttet som medisin for dårlige mager i uminnelige tider. Det finnes altså studier som viser at bæret kan motvirke kreft (svært rikt på antioksidanter) og senke innholdet av kolesterol i blodet.

 

  • Noen av våre ville bærsorter er blant de matvarene som inneholder mest antioksidanter. Ville nyper inneholder aller mest, dernest kommer krekling, blåbær, solbær, villjordbær, surkirsebær, hagebjørnebær og tyttebær.


 

Noen enkle fakta

Antioksidanter er et samlenavn for en lang rekke stoffer. Noen er vitaminer (C og E), noen er sporstoffer, noen er fargestoffer i frukt og grønnsaker (antocyaner), og noen danner kroppen selv.Meningen med antioksidantene er å bekjempe de frie radikalene som forskningen sier blir dannet ved bl.a. røyking eller passiv røyking, stråling (røntgenstråler, kosmisk stråling (flyreiser)), miljøforurensning, ultrafiolett lys fra solen, ved kroppens forbrenning av oksygen (frie oksigenradikaler) osv. Ved inntak av ville nyper, bær, frø (fortrinnsvis solsikkefrø og sesamfrø), frukt, grønnsaker, så nøytraliseres de frie radikalene og kroppen får da ikke de kjedereaksjonene som fører til alvorlige sykdommer. Det hevdes at uansett; med rikelig tilgang på antioksidanter kan folk holde ”radikalene” i sjakk i alle situasjoner.

Her finner du antioksidantene:

Nyper, valnøtter og solsikkefrø inneholder mye antiantioksidanter

Bær: Krekling, blåbær, hagebjørnebær, surkirsebær, ville bjørnebær, villjordbær, solsikkefrø, solbær og tyttebær

Grønnsaker, spesielt brokkoli, rødkål og grønnkål

Vin, te, spesielt grønn te, kaffe og sjokolade

 

FFMVB har laget foredlede produkter av de viltvoksende norske bærene, som te, kaffe og sjokolade:  foredlingsstasjonen@hotmail.com
 

 
 
Aina Johnsen

 
Copyright  Oslo, Norge, 2008