Fødselsdepresjon - "Når ikke alt ble som man trodde"
Artikkel av Aina Johnsen
-
Jeg følte meg nesten paralysert. Jeg strakte armene stivt frem for
meg, som en robot. Jeg holdt Joshua akkurat som jeg hadde holdt andre spedbarn,
men følte ingen glede. Jeg prøvde å spille rollen som
lykkelig mor, men egentlig var jeg vettskremt.
Michelle G. Remington i boka "Jeg drepte mitt barn"
Hver fjerde kvinne får psykiske problemer etter en fødsel.
14% av mennene får problemer relatert til fødsel og barselstid.
Syv prosent av kvinnene får fødselsangst, og en promille får
psykoser etter fødselen. I de mest ekstreme tilfellene dreper moren
seg selv og/eller barnet. Vanligere er det å oppleve depresjon, angst,
fremmedgjøring og humørsvingninger. På Ullevål
sier jordmødrene at ”tredjedagstårer” er så vanlig at
de blir bekymret hvis jentene drar hjem uten å ha fått dem.
Sorgen over det som aldri ble
Fødselsdepresjon er sorgen over det som var, det som ble og det
som aldri ble. Dypest inne går nok de fleste med en slik sorg uten
å gi utløp for den. Svangerskap, fødsel og barseltid
er en så dyptgripende forandring av livet at det meste av spøkelser
kan dukke opp. I moderne språkdrakt kalles det fødselsdepresjon.
Før i tiden fikk jentene beskjed om å bite tennene sammen.
Nå bes de om å kontakte helsestasjon eller psykolog.
Det er lettest å oppdage en depresjon i ettertid. Når du
står midt oppe i det er det vanskelig å se skogen for bare
trær. Du har en stygg unge og en håpløs mann. Svigermor
skaper bare problemer, og huset er alt for lite og det burde dere forstått
før fødselen og ikke etter. Dessuten er magen alt for stor
såpass lenge etter fødselen. Når kan man egentlig ta
frem de gamle 501-buksene? Barnet mitt liker meg ikke og jeg er en dårlig
mor, er typiske symptomer svangerskapsdepresjon. Livet med barn ble ikke
som man hadde forventet, og følelsen av ansvar er i ferd med å
ta innersvingen på en.
Sorgen utløses ofte av svangerskap og fødsel, men trenger
ikke nødvendigvis handle om barnet. Det kan være at du har
et komplisert forhold til din mor, at du egentlig hadde lyst til å
utdanne deg til psykolog eller at du ønsket at barnet skulle vokse
opp i et større hus. Lengslene som du alltid har hatt og alltid
har klart å holde i sjakk, kan plutselig bli uutholdelige. Særlig
fordi du ser at drømmene dine nå er enda vanskeligere å
oppnå, med et lite barn som krever omsorg og tid. Du har liten tid
til å hente deg inn etter tunge dager. Plutselig er det du som er
mammaen, du som skal tilfredsstille behov og være der for andre.
Dersom du alltid har vært det uansvarlige barnet, vil det nødvendigvis
være en stor overgang.
Hvem får svangerskapsdepresjon?
Det er umulig å si hvem som kommer til å bli plaget av depresjon
eller psykiske problemer (hvem hadde vel trodd at statsministeren skulle
komme til å trenge psykologhjelp?), men det er en del man kan være
spesielt oppmerksom på. Jenter som er blitt seksuelt misbrukt kan
få problemer i hele svangerskapet og være spesielt engstelig
for fødselen. Andre problemer i barndommen kan også dukke
frem, som forholdet til dine egne foreldre. Kvinner som tidligere har slitt
med psykiske problemer er lettere sårbar i perioden før og
etter fødselen. De som har et vanskelig svangerskap eller en tøff
fødsel er i faresonen for å utvikle fødselsdepresjon,
og jenter som har urealistiske forventninger til det å bli mor.
Hvorfor er det så vanlig?
Det er opplagt at de kroppslige forandringene et svangerskap gir, vil gi
seg psykiske utslag. Kroppen eser ut, man er kvalm, har mye vann i kroppen,
sure oppstøt og kanskje bekkenløsningsplager. Særlig
de massive hormonforandringene gir seg psykiske utslag. For gutta som ikke
en gang har opplevd humørsvingningene en menstruasjon kan gi, er
det nok veldig vanskelig å forstå at kona deres bryter ut i
gråt det ene øyeblikket, mens hun stråler av lykke det
neste. Hormonfesten må man holde ut lenge etter at barnet er i hus.
De jentene som ammer vil få noen av de samme symptomene som overgangsalderen
gir, hetetokter, tørr skjede, endret sexlyst og humørsvingninger.
Et normalt spedbarn skriker mye. Selv de som ikke har kolikk vil
holde foreldrene våkne i måneder fremover. Mangelen på
søvn kan gå en hver på nervene. I USA selger de dukker
som gråter like mye som et vanlig spedbarn gjør. Dukkene brukes
forebyggende mot den store andelen tenåringsfødsler. Når
femtenåringen blir vekket sjette gang på rad på en natt,
forstår hun kanskje at det ikke er noen dans på roser å
bli mamma. Forholdet foreldrene i mellom settes virkelig på prøve
de første seks månedene. Mamma savner søvn og pappa
mangler pupp. Barnegråt er designet for å gå en på
nervene, særlig dersom det er din egen som gråter.
Det familiefiendtlige samfunn
Før du får barn er det et evig press for å få
barn. Når du endelig er blitt gravid, oppdager du at samfunnet overhodet
ikke er laget for småbarnsforeldre. Arbeidsgivere er skeptiske, økonomien
er skral barnehageplasser er umulige å skaffe og skolen har mye lengre
ferie enn dine tre uker kan dekke. Og det var den praktiske biten. Den
unge moren er gått over fra en tilværelse som yrkesaktiv kvinne
eller dyptpløyende student, til å bli mor på heltid.
Nettverket du hadde har liten verdi i den nye tilværelsen så
lenge alle andre er på jobb på dagtid. Savnet av et meningsfylt
arbeid og den sosiale kontakten en jobb gir skal man ikke bagatellisere.
Det er ikke så mye respons å få fra et barn de første
månedene, så det blir lett til at man sitter og venter på
at gemalen kommer hjem fra jobb. Mangelen på sosial kontakt kjennes
særlig sterkt i ukene før og etter fødselen da man
virkelig har behov for å prate med noen om det man går i gjennom.
Idealet for dagens kvinne er å være pen, slank, effektiv,
velstelt og selvstendig. Frihetsdyrkingen har nådd religiøse
høyder, og helst skal du både ha tid og økonomi til
å seile jordkloden rundt. Disse idealene ligger temmelig langt fra
morsrollens hverdag. Hjemmeværende hustru er like ut som konebilen
er. I dag skal man fikse alt, samtidig som man skal være slank og
nydusjet. Har man barn, skal man fikse det i tillegg, og barna skal være
slank og nydusjet. Kjernefamilien er selvsagt en del av nittitallets kriterier
for vellykkethet, men bare i tillegg til en godt betalt jobb. Barna skal
dessuten være veloppdragne, men oppdratt i en god, pedagogisk tone.
Morsfølelsen skal komme dalende over deg samme minutt som barnet
blir lagt på magen din, og alle som treffer deg skal forstå
at nå er livet ditt komplett. Idealet om den gode mor er så
spikret at mødrene i barselgruppa vil se på deg med vantro
øyne dersom du forteller at du hatet barnet ditt den første
tiden, og svigermor vil få høyt blodtrykk dersom du ikke springer
rundt med gulpeklut og snørrpapir og to ekstra skift ”i tilfelle”.
Du kan godt dumpe på eksamen og miste jobben med æren i behold,
men får du merkelappen som dårlig mor mister du ansikt for
godt. Noen takler overgangen godt, mens andre føler seg hjelpeløs
og mislykket. Ansvaret for et lite menneskebarn kan bli uoverkommelig for
jenter som nylig har vært ”pappas lille pike”, med en familie rundt
seg som stiller opp og et velferdssamfunn som tar støyten dersom
man dummer seg ut. Det er egentlig mer utrolig at syttifem prosent av jentene
takler overgangen bra, enn at tjuefem prosent får problemer.
Hva bør man gjøre?
Det beste er å forberede seg godt. Bli klar over at svangerskap,
fødsel og barselstid kan bli tøff. Prat med andre som har
fått barn, og lytt til rådene de kommer med. Opparbeid deg
et nettverk som kan være der også på dagtid. Helsestasjonen
oppretter ofte barselgrupper, og kommunen kan kanskje tilby åpen
barnehage på dagtid. Prøv å spille på lag med
kjæresten din. Se alle problemer i lys av at dere går gjennom
en vanskelig periode, og vær så tålmodig med hverandre
som det er mulig å være. Føler du at du ikke takler
depresjonen på egen hånd, må du ikke nøle med
å ta kontakt med profesjonelle. Det er en stor overgang å bli
mor eller far, og det kan hende dette er den perioden i livet ditt da du
trenger hjelp. Spør på helsestasjonen, ta kontakt med psykolog
eller familievernskontoret der du bor. Det finnes også et Institutt
for Tokologi ( fødsel) og Familiepsykologi som ligger i Bærum
utenfor Oslo.
Les mer om fødselsdepresjoner på:
Aina Johnsen
|