Artikkel av Hanne Isdal
Når du venter barn, er det naturlig å gå inn i redebyggermodus. Midt oppe i alt annet som skal ordnes, får du lyst til å strikke barneklærne selv. Lekegrinda har samlet noen strikkefakta for å unngå feil og frustrasjoner.
Strikkepinner sorteres etter diameter – hvor mange millimeter tykke de er. Oppskriftene for de minste anbefaler fra pinne 2 til 3. Hver oppskrift krever to tykkelser. Den smaleste pinnen er for å få fine faste vrangborder.
Det er en smakssak om du velger tre- eller metallpinner. Maskene glir lettere på metall. Det kan gjøre strikkingen smidigere – men øker også risikoen for å miste masker. Velger du trepinne, er det lurt å finne pinner som er godt avrundet: Det er ikke gøy å stikke seg i pekefingeren hver gang du skal dytte maskene frem til tuppen.
Med mindre du har svært små hender med tynne fingre, er det mer behagelig å strikke med pinne 2,5-3 enn med 2-2,5. Derfor kommer du langt med et par sett strømpepinner og tre rundpinner. Strømpepinner er de med åpen tupp i begge ender. Passe rundpinnelengde til barnestrikk er 40 cm (3mm) og 60 cm (2,5 og 3mm). Du kan bruke dem fra 80-90 masker og oppover.
En skog av pinner
Er du derimot keen på utstyr, kan du utvide rundpinnesamlingen. De minste rundpinnene er bare 30 cm lange og kan kjøpes i tykkelsene 2, 2,5 og 3mm. Det er en smakssak å velge mellom disse og strømpepinner. Noen liker å slippe en klase pinner som må holdes i stilling, pinner der masker kan gli av i begge ender. Andre mener 30 cm blir så knapt at det oppleves firkantet og knotete å strikke med så kort rundpinne.Skal du strikke flettemønster, finnes egne hjelpepinner. De er v-formet og kortere enn en strømpepinne. Dermed blir det lettere å få tak på rett sted når du skal flette. Det er langt flere oppskrifter for strikking rundt og rundt enn strikking frem og tilbake. For barneklær er det like greit å strikke frem og tilbake på rundpinne. Rette pinner med en stopper i enden er mer praktisk hvis du vil strikke babyteppe. De fine luftige babyteppene strikker du med tykkere pinner enn klærne. Velg fra 8mm til 20mm avhengig av hvor tykt garn du skal bruke.
Vurdere garn
Med mindre du sikter på et antrekk til midt på sommeren, er ull mer anvendelig enn bomull. Stillesittende barn fryser lettere enn voksne i bevegelse. Når barn er inne, leker de gjerne på gulvet. Fordi varm luft stiger, befinner de seg dermed i den kaldeste delen av boligen.Dominerende garntype i oppskrifter for barn opp til halvannet år, er babyull. Den er bearbeidet slik at den ikke skal klø. Den loer lite. Det er lurt med tanke på at småbarn utforsker verden via munnen. Mohair er ikke tingen for barn under tre år. Babyull er ganske tynt, og fremfor alt mykt. Plaggene blir ikke så lett klumpete i sømmer eller rundt knær og albuer.
Ved siden av å kjenne på garnet, får du informasjon om garntykkelse ved å lese på etiketten. Der står det hvor mange meter garn du får ut av nøstet. Dette er viktig info hvis du vil bruke et annet garnmerke enn typen som anbefales i oppskriften. Ellers kan det ferdige plagget få feil størrelse i bredden. Sjekk også garnlengde hvis du vil blande ulike garnmerker: Det er irriterende å slippe opp for en farge før du er ferdig, mens du sitter igjen med for mye av en annen. Betjeningen i garnbutikken kan hjelpe deg å velge passende alternativer og kombinasjoner.
Vurdere oppskrift
Du kan finne enkeltstående oppskrifter til barnetøy. Langt vanligere er hefter med flere oppskrifter. De beste kjøpene er hefter der du fristes til flere prosjekter. Best utvalg finner du fra tre måneder til halvannet år. For større barn går spennet fra to år og oppover, dessverre med færrest oppskrifter for alderen to til tre år.Mange barneoppskrifter har store mønstre. Store mønstre krever mer av deg. Det blir for løse eller for stramme masker i grensen mot bunnfargen. Unngå lange løkker av garn på baksiden, både for penere resultat og for å unngå at barnets hender hekter seg fast når du tar på plagget. For å få det så jevnt som mulig, bør du hekte med deg bunnfargen hver tredje til femte maske bortover bak det store mønsteret. På samme måte tar du med mønsterfarge på baksiden av partier med bunnfarge.
Vanskelighetsgrad
I utgangspunktet trenger du å kunne rette og vrange masker. Et godt strikketøy for nybegynnere begrenser seg til to typer masker, ensfarget eller med striper. Rette ermehull er lettere å strikke pent enn raglanermer. Skuldre som felles av og sys igjen med attersting er enklere enn om du ikke feller av, men skal neste løse masker sammen med maskesting.Genser er lettere enn strikkejakke. Genser der du deler arbeidet og strikker toppen av bolen i løse deler, krever jevnere strikkefasthet. På den annen side er det lettere å få fint sluttresultat enn om du skal kante ermehullene med symaskin, klippe opp og montere ermesømmer med belegg.
Litt erfarne mestrer greit småmønstrede plagg. Mønsteret ser du tegnet i sort-hvitt – i utgangspunktet et overveldende hav av symboler for de ulike fargene. Slapp av: Etter hvert som du strikker, vil du oppdage at de fleste mønster er satt sammen av gjentakelser og speilvending. Er du moden for større utfordringer, kan du prøve fletting, hullmønster, patentstrikk eller vaffelmønster. Et tips da, er å legge litt penger i garnkvaliteten. Garn som splitter seg er skikkelig frustrerende når du skal gjøre spesielle ting med en eller noen få masker.
Unngå blemmer
”Strikkefasthet” står det i oppskriften. Testen anbefales. Når du har noen vellykkede prosjekter bak deg, kan du hoppe over. Passe strikkefasthet innebærer at maskene glir uproblematisk langs pinnene, men uten at det er luftehull. Vær spesielt obs på å stramme passe mye ved pinnens slutt og begynnelse. Vær obs på dagsformen: Det kan lett bli ujevn strikkefasthet hvis du er veldig sint eller trøtt mens du strikker.Neste trinn er å lese gjennom oppskriften skikkelig. I alle fall for den delen av antrekket du vil begynne med. Det er dumt om du begynner å legge ut hver fjerde pinne – og så oppdager du litt opp på ermet at dette ikke gjaldt den størrelsen du strikker.
Kom i gang
Når det gjelder å legge opp, finnes to metoder. Det enkleste er å strikke opp. Det vil si at du lager en maske, som om du skulle begynne å fingerhekle. Tre den på pinnen. Så strikker du i den – men du tar ikke av – du legger den nye løkken også på pinnen. Gjenta til ønsket maskeantall. Å strikke opp egner seg hvis du begynner øverst på en bukse, der det første stykket skal brettes til innsiden for å lage løpegang for strikk. Eller hvis nedre kant på genser, ermer og ben skal dobbeltbrettes med hullrad.Skal du ha tett og fin kant på vrangbord, er det bedre å slå opp maskene. Du åpner nøstet og begynner et stykke inn på tråden. Så er det samme problem hver gang: Hvor langt inn på tråden? Er enden for kort slipper du opp – er den for lang har du kastet bort garn. Min erfaring er at du får ti masker av ti centimeter babyull på pinne 2,5. Metoden for å slå opp masker kan vanskelig forklares med ord: Få betjeningen i garnbutikken til å vise deg.
Flere blemmer
Strikkemasker vrir seg. Det er en vesentlig suksessfaktor å unngå vri mellom første og andre omgang på deler som skal strikkes rundt. Snurren blir ikke borte. Dobbeltsjekk at alle masker ligger samme vei.Noe som er vanskelig å få pent, er overgangen mellom første og andre omgang. Det blir som regel et lite hakk, uansett hvor passe du strammer garnet. Gjør ditt beste, og sy til pent når du monterer.
Å strikke på kanter
Det er en utfordring å strikke pene halskanter og knappestolper. I begge tilfelle henter du opp masker fra den ferdig strikkede bolen. Det skal være passe mange. Det er lettest der kanten er vannrett – da kan du plukke opp en av trådene fra hver av de strikkede maskene bortetter. Vri tråden før du strikker opp i den, da blir det ikke så lett slafsete.Når halskanten skrår, blir det mer komplisert. En fra hver strikkede rad kan bli for glissent. Ett tips er å hente maskene en halv cm innenfor kanten. Da er det lettere å få jevn og fint avrundet hals. Da jobber du også med å ta opp fra masker i riktig strikkefasthet – istedenfor å knote med løse løkker og tette ferdig felte masker. Knappestolper på skulder kan du ta opp fra raden nedenfor fellingen. Skal denne hekles, bruker du heklenål i samme størrelse som for vrangbord.
Knapphull
Knapphull lager du ved å felle et antall masker. På neste rad strikker du opp samme antall erstatningsmasker. Pass på å stramme tråden i overgangen, så du unngår rufsete kanter. Før du gjør dette, må du regne ut hvor knapphullene skal strikkes. Det skal være like langt mellom dem – og du skal ha et passe antall masker (for eksempel seks til åtte) øverst og nederst. Finn et ark, tell og divider!Hva kommer først? Knappen eller knapphullet? Du kan bestemme deg for at knappehullet skal gå over tre masker uansett. Da må du lete i et begrenset utvalg knapper etterpå. Eller du kan kjøpe de perfekte knappene og teste på strikketøyet hvor stort hullet må være. Knapper til barnetøy bør ikke være så store at barnet får vondt av å ligge på dem. På den annen side bør de heller ikke være så små at du ikke får fiklet dem på plass.
Montering
Det er nå det er lett å miste motet. All moroa er over, og bare jobb står igjen. Gå for skippertak – eller sett deg en belønning: Alt for å unngå nok en pose med halvferdig håndarbeid. Begynn med å feste alle garnender. Sy dem gjennom masker du strikket rett: På innsiden er de vrange og har en fin løkke å sy gjennom. Pass på at tråden ikke synes gjennom til utsiden av arbeidet. Pass opp for fargekontraster! Det er bedre å føre mørke tråder vannrett gjennom mørke partier enn å feste dem loddrett så de krysser lyse farger.Hvis du har lange nok ender, bruker du disse til å feste sammen vrangbordkant og å sy igjen i skrittet på bukser. Har du ikke lange ender, må du til med en fersk lengde garn. Ikke bruk dobbeltknute. Begynn et stykke unna, og sy garnet gjennom vrangløkkene, som om du skulle feste en tråd. Avslutt på samme måte etter å ha sydd sammen. NB! La det stå igjen ca 3 cm åpning i løpegang rundt livet. Du må ha et hull å dytte strikken inn i. Kjøper du strikk med knapphull, lar du hullet stå åpent permanent. Sy på knapp og du kan regulere livvidden.
Salgs- og gavekvalitet
En siste terskel for perfeksjonisten: Montering av ermer. Du er temmelig god om du ikke får noen forskjell mellom omkrets på ermet og omkrets på ermehullet. For å tilpasse best mulig, bør du vaske plagget før montering. Mens det er fuktig, former du delene. Dette er også en god anledning til å sikre at partier med mønster får lik bredde som der du har strikket med en farge. Når det er tørt kan du presse fint og flatt med strykejern: Bruk damp og kjøkkenhåndkle mellom jern og strikketøy.
Hanne Isdal
Oslo, Norge, 2006