Artikkel av Aina Johnsen
Hvordan få barnet ditt tørt på få uker?
Pottetrening er en av de tingene alle foreldre gruer seg til. Mange kvier seg i det lengste, og ser på bleieskift to-tre ganger i døgnet som en lettvint løsning mot å kjempe for å få barnet til å sitte på potte. Moderne bleier er så praktiske, lette og tørre at heller ikke barnet føler noen stor trang til å bli kvitt bleien. Bleier som ser ut og føles som truser, og bleier som enkelt trekkes på og av gir verken foreldre eller barn det ekstra sparket som skal til for å starte pottetreningen. Men, vent ikke for lenge. Det er bedre å kaste seg i det, enn å få et barn som føler seg som en baby i ovenfor jevnaldringer.Her er tipsene du trenger:
Vent til barnet er klart
Det finnes ingen fasit på når barn er klar til å pottetrenes. Alt fra 18 til 30 måneder er normalt. Barnet skal modnes fysisk og psykisk. Det skal venne seg til tanken på å gjøre fra seg i potta, og det skal fysisk være i stand til å styre prosessene. Gutter er vanligvis vanskeligere å få tørr enn jentene. Dersom du har mulighet til å starte pottetreningen om sommeren, vil barnet ha mulighet til å gå naken på stranda eller i hagen. På den måten venner det seg til at det går an å gå uten bleie, og at det kan merke at noe er i ferd med å skje før "tisset detter".
Se
etter signaler på om barnet er klar til å pottetrenes.
Dersom barnet har vokabular nok til å forstå vått, tørt,
tiss , bæsj og potte er dere langt på vei. Viser barnet interesse
for dine dovaner og ønsker å ape etter dem? Er barnet i full
gang med å plassere ting der de hører hjemme i verden? Er
barnet i ferd med å sette grenser for seg selv, ved å si klart
nei til de tingene hun ikke vil gjøre? Da er hun antakelig klar
for å ta mer kontroll over sitt eget liv og synes det er nedverdigende
å bli lagt ned på ryggen og skiftet på. Dersom barnet
slår seg vrang og nekter å sette seg på potta, er det
ikke modent. Sett bort potta og vent tre-fire uker før du prøver
igjen.
Pottetrening er en mestringsøvelse, og det er viktig å legge treningen til en periode i barnets liv der det ikke vil inntreffe store endringer, som fødsel, flytting eller barnehagestart. Dersom du begynner pottetreningen mens barnet har noe annet vanskelig han eller hun skal mestre i hverdagen, vil det bli en dobbel belastning - og kanskje et dobbelt tap. Barnet misliker å mislykkes i like stor grad som deg, og det er viktig å ta vare på selvfølelsen til et barn som bokstavelig talt skal bygge seg opp identitet og stolthet.
Kjøp riktig potte
Det finnes flere typer og størrelser potter å få kjøpt. La barnet få velge selv, dersom det er stort nok til det. Spør betjeningen om potten har riktig størrelse til barnet ditt. Det finnes potter i handelen som plasseres oppå doskålen. Noen barn er redde for doen, og liker ikke å sitte på doskålen uten å rekke ned til gulvet. Dette er en frykt du som foreldre må ta på alvor. Tenk at det var deg som skulle gjøre fra deg i et kjempeklosett som rommet enorme mengder forurenset vann. Noen barn er også redd for å dra ned etter seg, mens andre synes dette er den morsomste delen av dobesøket.Kjøp potte i god tid før du har tenkt å begynne treningen, og plasser den godt synlig slik at barnet blir vant med den. Fortell barnet at det er hans eller hennes egen potte. Kjøp gjerne en bok som viser andre barn som sitter på potte. Vær uhemmet positiv ovenfor nyanskaffelsen.
Ros er viktig
Husk at dobesøket er ingen enkel prosess å lære seg. Barnet må føle at det er trengt, det må fortelle deg om det, klær må av, barnet må gjøre fra seg, du må tørke, klær må på igjen, noen må dra i snora og barnet må vaske hendene sine. Dette kan ta alt fra noen dager til noen måneder å lære seg. Det viktigste er at dere ikke blir frustrerte, og at dobesøket blir en positiv opplevelse. Ros er helt avgjørende. Ros barnet under hele prosessen, også når det ikke "får det til". Her er det innsatsen som teller, ikke resultatet. Forvent tilbakefall i prosessen. Det er særlig vanlig at barnet begynner å tisse seg ut igjen når det ikke takler store endringer i livet sitt. De fleste barn som får et nytt søsken like etter at det er pottetrent, begynner å tisse på seg igjen. Skilsmisse og flytting er andre faktorer som antakelig vil sette barnet tilbake i utvikling. Dette er helt normalt, og blir ikke til et problem med mindre du ikke gjør det til et.Ikke mas på barnet
Det verste du kan gjøre, er å presse barnet. Dersom du finner ekskrementer gjemt i leiligheten din, har du definitivt gått for langt med å presse barnet på potte. Barnet gjemmer seg for å rømme fra ubehaget. Barn som blir presset, kan også utvikle hard mage fordi det prøver å "holde igjen". Hard mage gjør igjen at barnet kvier seg for å gå på do, og lærer at det gjør vondt når det til slutt må bæsje. Rådfør deg på helsestasjonen, og kjøp et maveregulerende middel som letter barnets ubehag. Kli og mørkt brød er gode matråd til hele familien, både før og etter mageproblemet. Banan og store mengder appelsinjuice kan gi hard mage. Som regel når barnet gjemmer seg for å gå på do, eller blir plaget av hard mage er det foreldrenes frustrasjon som gjenspeiles i barnet. Det er lov å være frustrert, men prøv å la være å kjefte. Ros og tålmodighet er mye mer effektive virkemidler.Klar til pottetrening
Når du føler at barnet er klar til å pottetrenes, og at det er blitt kjent med potta, kan du begynne på selve treningen. Sett av tid hver dag. Du kjenner barnet ditt best, og vet når på døgnet det lettest tar til seg ny kunnskap. Like før det legger seg når det er trøtt og slitent, er neppe det beste tidspunktet. La barnet sitt på potten, først med klær på, senere uten. Avled barnet med sang eller fortellinger, slik at det blir sittende en stund. Ros uhemmet, selv om det ikke kom noe i potten denne gangen. Sett deg selv på do og tiss samtidig, slik at barnet kan herme etter deg. Far må også sitte og tisse, ellers kan det bli vanskelig å overbevise pjokken om at det er riktig å sitte. Mye gris kan unngås her.Så snart barnet sitter på potten uten protester, kan du
grafisk vise det hva som skal skje i potten. Tøm ekskrementene fra
bleien i potten mens barnet ser på. Skyll det deretter ned i do.
Se etter signaler hos barnet før det vil bæsje, og foreslå
for barnet at det skal bæsje på potte.
Sett potten der dere er, slik at det blir lettere for barnet å
bruke potten. Pottetrening er ikke begrenset til baderommet, men gjerne
til stuen, lekerommet og kjøkkenet. Selv etter at barnet er tørt
hele døgnet, bør det stå en potte under sengen som
gjør det lettere for barnet dersom det våkner om natten og
er trengt.
La barnet gå i lette klær som er enkle å ta av og på. Vis hvordan han skal ta av seg buksene. Involver barnehagepersonell og dagmamma i pottettreningen, slik at forventningene til barnet er det samme hjemme og ute.
Når du har fått barnet tørt om dagen, må du smøre deg med tålmodighet. Det kan ta lang tid å få barnet tørt også om natten, og mange barn er ikke nattetørr før de kommer i skolealder. Mer enn ti prosent av syvåringene har "uhell" fra tid til annen. Dette er normalt, og vil ikke bli et problem med mindre du gjør det til et. Men, du kan gjerne la barnet skifte sengetøy sammen med deg etter et uhell. Ikke for å straffe det, men for å lære poden noe om handling og resultat. Bruk et tykt plastlaken under de andre lakenene for ikke å ødelegge madrassen.
Tøybleier kan hjelpe
Bleiefabrikkantene har ved hjelp av moderne teknologi fremstilt bleier som er tørre, ikke gir utslett og som rommer så mye at bleien ikke lekker selv etter 12 timers bruk. Barnet føler med andre ord ingen ubehag ved å gå med bleie. I USA selges det treningstruser med tykk bomull som skal lære barnet at det blir vått dersom det tisser på seg. I Norge selges det ikke slike treningstruser, men det finnes flere typer tøybleier som fungerer etter samme prinsippet. Dersom du føler at pottetreningen går litt for sakte fremover, kan det hjelpe å gå over til tøybleier, i alle fall om dagen. Derimot skal du ikke la barnet gå med vått tøy på seg. Husk at lillegutt fremdeles kan få bleieutslett av å få tiss på huden. Slike straffereaksjoner virker bare mot sin hensikt. Det viktigste er å gi barnet en følelse av at det behersker oppgaven, selv om uhell kan skje.Be om hjelp
Det er ingen skam å spørre på helsestasjonen dersom dere føler behov for det. Ta kontakt med lege dersom barnet klager over at det gjør vondt å tisse, dersom det er blod i urinen, dersom det konstant drypper urin og dersom barnet har vanskelig for å tisse. Når barnet er passert syv år og fremdeles tisser hyppig i senga, er det grunn for å be om hjelp.
Aina Johnsen
Oslo, Norge, 1999