Tekst og foto: Hanne Isdal
Er du usikker på om svømmebassenget er trygt nok? Eller redd for at barna vil drukne i dammen ved lekeplassen? Reglene du kan banke i bordet med, finner du i Plan- og bygningsloven og Vannressursloven.
Første juli 2010 kom ny Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Fra samme dato gjelder nye paragrafer i selve loven. Tidligere samme år (1/1-10) kom også ny forskrift for sikkerhet ved vassdragsanlegg. Det kan virke som en jungel å finne frem i. Men; regelverket som skal senke risikoen for drukningsulykker har ikke blitt vesentlig endret selv om paragrafene har byttet plass og nummerering.
Nesten natur
Barn kan drukne mange ulike steder. Loven dekker ikke enhver risiko. Primært reguleres fare som kan unngås, i anlegg bygget av mennesker. Vannressursloven dekker regulerte vassdrag og gjelder også for kunstige vannløp og vannmagasiner i direkte samband med grunnvann eller vassdrag (§2). Vassdragsmyndigheten kan pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet for å redusere ”særskilt og uvanlig” fare (§ 40). I praksis handler det mye om flom, og lite om faren for å dette uti og drukne. Vi må til forskriften for å finne mer.Vannressursloven
Mest fareskilt
I Damsikkerhetsforskriften går det fram av § 7-6 at "for alle vassdragsanlegg skal det etableres og opprettholdes hensiktsmessige sikringstiltak av hensyn til allmennhetens normale bruk og ferdsel på og ved vassdragsanlegg" (erstatter gammel § 2-9). Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) foreslår for eksempel sikring med fareskilt. Men; sikringstiltakene skal være tilpasset risikoen. Selskapet som driver kraftutvinning må følge med på ”risikoen”, det vil si på hvordan allmennheten bruker arealet. Krav om sikkerhetstiltak kan oppstå dersom folk lar seg friste til å bruke retten til å drive ”bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet” (vannressurslovens § 16).Damsikkerhetsforskriften
Egen aktsomhet
Loven fritar ikke fra å passe på barna på steder du bør innse behov for tilsyn. Som for eksempel på badeplassen. Det er ikke noe krav om langgrunt på alle offentlige badeplasser. Det eneste formelle kravet gjelder ”uteoppholdsareal med krav til universell utforming”: Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet. (ny Teknisk forskrift til PBL § 8-5, punkt 5e).Byggteknisk forskrift
Overført til loven
Hele § 7-48 i den forrige tekniske forskriften til plan- og bygningsloven er borte. Det er synd fordi den var så konkret. Imidlertid finner vi igjen intensjon og innhold i revidert Plan- og Bygningslovs § 28-6 Sikring av basseng, brønn og dam (erstatter tidligere § 83). Reglene er strengest for basseng og brønn. De skal til enhver tid være sikret slik at ingen kan falle ned i dem. Dette kan gjøres med overdekking eller inngjerding. Grunneier er ansvarlig, med mindre arealet er bortleid i mer enn to år. Da har leietaker eller fester ansvaret.Brønn eller dam som antas å medføre særlig fare for barn, kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen.
Plan- og Bygningsloven, rett på paragraf
Fritt frem på grunna
Vanndybder inntil 20 centimeter regnes som trygt. Vannspeil med så grunt vann er unntatt lovverket. Dette kalles en plaskedam.For hagedammer, fiskedammer, drikkevannkilder for beitende husdyr og lignende, er reglene mindre absolutte. Det er kommunen som skal vurdere faren for drukning. Den som eier en dypere dam, har dermed ikke automatisk plikt til å gjerde den inn. Alternativt til avsperring kan dammen ha grunt vann langs kantene. Mot dypet kan dammen sikres med gitter i vannet, slik at barn ikke kommer så langt ut. En tredje måte å sikre mot dypt vann, er å gjøre bredden utilgjengelig ved hjelp av tett vegetasjon.
Regjeringens anbefalinger
Hanne Isdal
Oslo, Norge, 2001